Isachsen, Erlend (2019):
Sivilombudsmannens rolle som kontrollorgan i saker etter plan- og bygningsloven
Norwegian University of Life Sciences, Ås
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Link to publication:
Link to review:
https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/2612995
Number of pages:
71
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5505
This page was last updated:
7/8 2024
State units related to this publication:
Summary:
Temaet for oppgaven er Sivilombudsmannens rolle som kontrollorgan i saker etter plan- og bygningsloven, med avgrensning mot saker om dispensasjon fra arealplaner. Hovedproblemstillingen som oppgaven stiller søker å belyse de ulike stadiene av ombudsmannens klagebehandling, samt hvordan forvaltningen følger opp hans uttalelser. For å besvare hovedproblemstillingen har det blitt utarbeidet fire delproblemstillinger:
1. Hvordan vurderer ombudsmannen om en klagesak sak skal tas opp til nærmere behandling?
2. I hvilken grad vektlegger Sivilombudsmannen det kommunale selvstyret gjennom sin overprøving av forvaltningens dispensasjonsvedtak?
3. Hvilke momenter danner grunnlaget for Sivilombudsmannens kritikk av forvaltningen i dispensasjonssaker?
4. Hvordan blir Sivilombudsmannens uttalelser vurdert av forvaltningen, og i hvilken grad blir de tatt til følge?
Det teoretiske grunnlaget bygger hovedsakelig på Sivilombudsmannens egne dokumenter, faglitteratur, lovverket og lovforarbeider. Det empiriske grunnlaget er basert på en dokumentstudie av saker hvor Sivilombudsmannen har uttalt seg om dispensasjon fra arealplaner. Studien består av totalt 17 uttalelser, hvorav tre uttalelser har blitt undersøkt nærmere. I tillegg har jeg intervjuet en av Sivilombudsmannens ansatte som arbeider med plan- og byggesaker for å få nærmere innsikt i ombudsmannens erfaringer og synspunkter.
Funnene i avhandlingen viser at ombudsmannen utfører konkrete vurderinger i hver enkelt sak før det blir avgjort om de skal realitetsbehandles. Dette innebærer at flertallet av sakene får en form for overprøving, uavhengig av om de ender med en formell uttalelse eller ikke. I vurderingen av klagesakene har jeg kommet frem til at ombudsmannen er varsom med å overprøve forvaltningens frie skjønn, og det kommunale selvstyret blir følgende sjelden vektlagt i dispensasjonssaker.
Videre har jeg kommet frem til at momentene som danner grunnlaget for ombudsmannens kritikk av forvaltningen i stor grad vurderes ut ifra forholdene i den enkelte sak, men vurderingen av dispensasjonsvilkårene i pbl § 19-2 er et sentralt moment for samtlige av uttalelsene. Avslutningsvis kom jeg frem til at forvaltningen i all hovedsak tar Sivilombudsmannens uttalelser til følge.