Summary:

Hensikten med denne oppgaven er å utforske effektene av bruken av mål- og resultatstyring i Forsvaret. Det er en induktiv kvalitativ studie av militære lederes erfaringer med målstyringsverktøyet mål-, resultat og risikostyring (MRR), som baseres på metodikk fra balansert målstyring. Oppgavens problemstilling er : ”I hvilken grad opplever militære ledere at MRR er en god måte å styre Forsvaret, og opplever lederne at metoden benyttes hensiktsmessig for å øke den operative evnen?”
Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på en pragmatisk institusjonell forståelse av organisasjoner. Denne retningen tar inn over seg at organisasjonsendringer, som innføringen av et styringsverktøy, ikke utelukkende kan forstås av instrumentelle og rasjonelle behov for å oppnå økt effektivitet. Ulike institusjonelle perspektiver som hvordan kultur og maktkonflikter påvirker utviklingen av organisasjoner bør tillegges i forklaringen. 
Studiens data, som bygger på åpne intervjuer og dokumenter, viser at militære ledere opplever målstyring som en god måte å styre Forsvaret på. Styringsformen kan gi en rekke positive effekter som på sikt kan gjøre Forsvaret bedre stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Dette gir målstyring en instrumentell verdi, og at styringsformen kan omtales som en vaksine mot offentlig ineffektivitet. Hvordan Forsvaret utfører styringen i praksis oppleves å begrense disse positive effektene. Forsvaret har valgt å basere målstyring i virksomheten på balansert målstyring. Bruken av et rasjonalisert konsept, en mote, har trolig gitt Forsvaret økt legitimitet, men også ført til utfordringer. Kulturell motstand i Forsvarets organisasjonskultur har gjort implementeringen av styringsverktøyet vanskelig og tidkrevende. Balansert målstyring stammer fra privat sektor og var derfor ikke helt tilpasset Forsvarets særegenhet. Dette har også gitt dysfunksjonelle effekter av styringsverktøyet. Oversettelser har blitt gjort å begrense disse utilsiktede effektene. Denne oppgaven benytter konfliktteori, oversettelsesteori og virusteori til å belyse hvordan balansert målstyring har utviklet seg over 15 år med ulike effekter i Forsvaret.
De rasjonelle instrumentelle effektene, de legitimerende effektene og mange utilsiktede effektene gjør at balansert målstyring i dag kan beskrives i Forsvaret med metaforene: En vaksine, en mote og et virus.