Summary:

Politiets utlendingsenhet (PU), et særorgan direkte underlagt Politidirektoratet (POD), har
som hovedoppgave å registrere, identifisere og uttransportere asylsøkere og andre personer
uten lovlig opphold i Norge. Oppgavevolumet innenfor fagfeltet er sterkt varierende og
vanskelig å forutse, og dette gjør derfor tildeling, intern budsjettering og generell
økonomistyring utfordrende. Denne oppgaven handler om hvordan disse prosessene foregår
for organisasjonen. Problemstillingen er derfor: ”Hvordan foregår økonomistyringen i
Politiets utlendingsenhet?”. Den tar utgangspunkt i prinsippene for god økonomisk styring og
er således delt i fire: mål, planlegging, gjennomføring og registrering. Det er benyttet teori
innenfor alle disse delene, med et spesielt fokus på prinsipal-agentteorien for å se på forholdet
mellom organisasjonen og dens bevilgende myndigheter.
Oppgaven er en case-studie hvor totalt ni kilder i PU og POD er blitt intervjuet. Det er også
benyttet aktuell sekundærinformasjon i form av både interne og offentlige dokumenter.Organisasjonen har, i motsetning til andre aktører på fagfeltet, et rammebudsjett, men rammen
kan endres to ganger årlig avhengig av aktivitetsvolum. Utlendingsfeltet er ”i vinden” og det
har ført til økte bevilgninger, men også mer detaljerte føringer fra overordnede myndigheter.
Internt oppleves den økonomiske situasjonen som romslig, men det har trolig ført til at man
ikke gjennomfører produktivitets- og effektivitetstiltak. Organisasjonen benytter
kontantprinsippet slik at man dermed kan manipulere regnskapet til en viss grad.
Budsjettering og regnskap fremstår som lite prioritert og teamledere, som har ansvar for
måloppnåelse, har ikke budsjetteringsansvar. Kunnskapen om fagfeltet i bevilgende
myndighet fremstår som lav. For å oppnå måltall velger organisasjonen å prioritere dublinsaker1
da de gir mer volum for hver innsatsenhet. Dette får samfunnsøkonomiske
konsekvenser ved at Norge slipper å ta ansvaret for å behandle en asylsak, men det medfører
også at kriminelle asylsøkere ikke blir prioritert i like stor grad.
Oppgaven avsluttes med et forslag til ny styringsmodell og et forslag til videre forskning: ”En
offentlig organisasjon som ansetter personer med erfaring fra organisasjonens bevilgende
myndighet, har større sannsynlighet til å få økte tildelinger”.