The State Administration Database

(2023):

Utviklingen av antall ansatte i statsforvaltningen 2020–2021

DFØ

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Rapport

Link to publication:

https://dfo.no/sites/default/files/2023-04/DFO-notat-2023-2_Utviklingen-av-antall-ansatte-i-statsforvaltningen-2020-2021.pdf

Link to review:

https://dfo.no/rapporter/utviklingen-av-antall-ansatte-i-statsforvaltningen-2020-2021

Comment:

DFØ-notat 2023:2

Number of pages:

25

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5530

This page was last updated:

8/8 2024

Affiliations related to this publication:

Summary:

Sammendrag
I dette notatet presenter vi utviklingen av antall ansatte i statsforvaltningen i perioden 2020 til 2021. Undersøkelsen bruker statistikk fra SSB og data fra DFØs kartleggingsundersøkelse.
Her er hovedfunnene:
• Det har blitt 5 361 flere arbeidsforhold i statsforvaltningen. Veksten skjer i all hovedsak i underliggende virksomheter.
• Veksten i statsforvaltningen følger i stor grad den generelle sysselsettingsveksten i Norge. Begge ligger på rundt 3 prosent i 2021. Dette er et hopp fra 2020 som delvis kan forklares av covid-19-pandemien.
• 12 av 16 departementsområder har fått flere arbeidsforhold. Kun SMK, Samferdsel-, Olje og energi- og Landbruk- og matområdet har hatt en nedgang. Helse- og omsorgsområdet står for den største prosentvise økningen. Kunnskapsområdet har hatt den største veksten i absolutte tall.
• Endring i oppgaveporteføljen og naturlige svingninger er de viktigste årsakene til endringer antall arbeidsforhold. 120 virksomheter har opplevd en økning i antall arbeidsforhold, mens 46 har opplevd nedgang.
• Covid-19-pandemien har ført til 1 176 midlertidige og 235 faste nye arbeidsforhold i 2021. NAV, Politiet, OsloMet, FHI og Bufdir står for 94 prosent av disse arbeidsforholdene.
• Syv av ti ansatte i statsforvaltningen arbeider utenfor Oslo. Den største andelen på 26,8 prosent jobber i Oslo. De laveste andelene er i Møre og Romsdal, Agder og Nordland, som alle har under 4 prosent hver.
• Størst nedgang i antall arbeidsforhold i de minst sentrale kommunene. Kystverket, NAV og Nord universitet står for mye av reduksjonen. Det er størst vekst i mer sentrale kommunene.