Olaisen, Johan; Revang, Øivind; Rosendahl, Tom (2018):
Verdiskapende kommunikasjon i endringsprosesser: Et bedriftseksempel fra en avdeling i Statoil
Fagbokforlaget
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Tidsskriftsartikkel
Link to publication:
Link to review:
https://biopen.bi.no/bi-xmlui/handle/11250/2501362
Number of pages:
10
ISSN:
1500-0788; 1500-6069
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5541
This page was last updated:
8/8 2024
State units related to this publication:
Summary:
Statoils konsernstrategi for 2010 var at alle avdelingene skulle endres fra matriseorganisering til nettverksorganisering i en dynamisk virtuell organisasjon. Dette skulle medføre at alle operasjoner i Statoil ble integrerte (IO). Statoil Stjørdal var et pionereksempel på IO som skulle legge grunnlaget for IO i hele Statoil. IO var grunnlaget for dagens digitaliseringsstrategi i selskapet hvor alle prosesser digitaliseres.
Vi fant i vår empiriske kvalitative undersøkelse at den kritiske suksessfaktoren for integrerte operasjoner var ledelsens strategi- og kommunikasjonsplan sammen med de ansattes deltakelse som utformet og styrte prosessen. De ansattes kompetanse medførte at de ble premissleverandører for hele endringsprosessen. Deres indre motivasjon var drivkraften. Det var ikke behov for noen form for belønninger. Milepeler ble markert, og de ansatte deltok i tilpasninger og kommunikasjon av disse. Det var da ikke behov for eksterne rådgivere.
Dette var ordinære ansatte i Statoil som gjennom å ta et ansvar for teknologi, innovasjon og endring leverte ekstraordinære resultater. Denne studien av IO-implementeringen indikerte også at grunnleggende endringsprosesser tar lengre tid enn planlagt. Alle lederne fremstod over tid som klare støttespillere og initiativtakere til endringsprosessene. Lederne balanserte over tid demokratisk ledelse og maktbasert ledelse for å oversette Statoils strategi til lokale meningsskapende forhold i Stjørdal. De ansatte opplevde dette som en relasjonsgjensidighet. Formelle og uformelle nettverk ble gradvis viktigere i prosessen.