Summary:

Formålet med denne bacheloroppgaven har vært å sammenligne forpleiningen i
Marinen og Kystvakten med tanke på å lære og dra erfaringer fra Marinens
produksjonskjøkken. Målsetningen har vært å undersøke muligheten for å
redusere kostnad og forbedre forpleiningen totalt i Sjøforsvaret.
Problemstillingen min er: ”Hvordan kan man omstrukturere forpleiningen i
Sjøforsvaret?” Jeg har sett på to alternative løsninger til omstrukturering:
1. Etablere ett produksjonskjøkken på Kystvaktbasen på Sortland.
2. Sentralisere produksjon til hele Sjøforsvaret på Haakonsvern.
I innledningen av oppgaven forklarer jeg bakgrunnen for problemstillingen og
hvilke forutsetninger jeg har tatt i oppgaven. Jeg beskriver hvilke krav som nå
forventes innen forvaltningen av Forsvaret, samtidig som jeg beskriver
virkeområder til Marinen og Kystvakten.
For å kunne besvare oppgavens problemstilling har jeg benyttet meg av teori og
modeller innen innkjøpsprosessens beslutningsprosess. Fokus har ligget på
kjøpe/lage-analyse og jeg har valgt tre teoretiske modeller til videre bruk i
oppgaven, disse modellene tar for seg:
• Rammebetingelser for offentlige anskaffelser.
• Teorien som beskriver når, og hvilke mekanismer som trigger en
kjøp/lage- beslutning.
• Rammeverk for å analysere hvilke områder og faktorer et selskap må
forbedre før man kan starte med å lage komponentene selv.
I metodekapittelet har jeg gjort rede for oppgavens undersøkelsesdesign samt
hvilken metode som er benyttet for å innhente data. Jeg har valgt både utforskende
og beskrivende forskningsdesign, hvor kvalitative og kvantitative data er hentetfra delvis strukturerte intervjuer for å skape situasjonsforståelse samtidig som man
bygger oppunder løsningen på problemstillingen. Jeg tar også for meg reliabilitet
og validitet med hensyn til dataene som er innsamlet.
I situasjonsbeskrivelsen gjør jeg rede for nåsituasjonen innen forpleining av
fartøyene i Sjøforsvaret. Med informasjon fra intervjuene og innsamlet
tallmateriale har jeg beskrevet situasjonen i Kystvakten i dag, for så å
sammenligne den med hvordan Marinen utfører sin egenproduksjon med
utgangspunkt i det teoretiske rammeverket.
I analysedelen drøfter jeg informasjonen som kom frem i situasjonsbeskrivelsen.
Jeg analyserer først rammebetingelsene innen offentlig innkjøp, før dagens
situasjon vurderes i henhold til strukturelle løsninger. Jeg ser også på mekanismer
som trigger kjøp/lage-analyse, før jeg avslutter med å bruke et rammeverk for å
analysere mulighetene for produksjon hos, eller til Kystvakten ved å sette
kapasitetene til Marinen og Kystvakten opp mot hverandre.
Jeg konkluderer med at Sjøforsvaret har en rekke mekanismer som trigger behovet
for å starte egenproduksjon, da spesielt behovet for effektivisering samtidig som
det er krav om kostnadsreduksjon innenfor ikke operativ virksomhet. Jeg har
funnet ut at Kystvakten har mye å lære av Marinens måte å drive produksjon på,
men en etablering av et eget produksjonskjøkken i Kystvakten er ikke funnet
formålstjenlig med tanke på stordrift. Basert på funn fra analysen mener jeg at
anbefalinger om et sentralisert produksjonskjøkken på Haakonsvern vil være den
riktige forpleiningsstrukturen, og dermed løsningen på problemstillingen.