The State Administration Database

Chau, Michelle Misin (2020):

Statens Lånekasse: Et effektivt styringsverktøy for høyere utdanning?

OsloMet-Storbyuniversitetet

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/9351/Chau_OAS_2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Link to review:

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/9351

Number of pages:

76

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5581

This page was last updated:

9/8 2024

State units related to this publication:

Summary:

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan Lånekassen brukes som et styringsverktøy for å få
flere til å fullføre en gradsutdanning. Studien tar utgangspunkt i relevant teori om public policy, og kvalitativ
forskningsmetode knyttet til dokumentanalyse og dybdeintervju.
Høyere utdanning er viktig for enkeltindivider og utvikling av samfunnet, og alle som tar høyere utdanning
har mulighet til å søke om studiefinansiering gjennom Statens Lånekasse. Derfor er virksomheten et viktig
styringsverktøy. Til tross for at høyere utdanning er gratis for mange, er det likevel registrert høyt frafall,
viser Statistisk Sentralbyrå. Dette ønsker regjeringen å løse ved å stramme inn på studiestipendet. Det
betyr at studenter som ikke fullfører en gradsutdanning ved universitet eller høyskole, potensielt kan sitte
igjen med mer gjeld.
Funn fra dokumentanalysen viser at frafall i høyere utdanning kan skyldes årsaker på individnivå,
institusjonsnivå og systemnivå. Det vil si at årsakene blant annet knyttes til personlig motivasjon, struktur
av studiet og relasjon til arbeidslivet. Det er også viktig å skille mellom frafall i form av de som bytter
studieretning og de som avbryter studiet helt, da årsakene ofte ikke er overlappende. Det har tidligere vært
iverksatt tiltak for å redusere frafall, der innføring av Kvalitetsreformen og opptrapping av studiestipendet fra
10 til 11 måneder, er eksempler på dette. Til tross for at det har ført til bedre studiekvalitet og akademiske
resultater, har det dessverre ikke gitt ønskede resultater i form av redusert frafall.
Videre viser resultater fra både dokumentanalysen og dybdeintervjuene at den nye stipendordningen er
upopulær blant studentorganisasjoner ved flere universitet og høyskoler, og flere politiske partier som
Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV). De mener det blant annet straffer
de studentene som av ulike årsaker ikke har mulighet til å fullføre en hel gradsutdanning, eller ønsker å
bytte studieretning eller institusjon.
I denne studien er det for tidlig å si om den nye stipendordningen vil føre til at flere fullfører en
gradsutdanning. Det er imidlertid nødvendig å undersøke de underliggende årsakene til frafall, og det kan
tyde på at det å bruke Lånekassen som styringsverktøy, for å få flere til å fullføre, ikke er et virkemiddel som
passer alle.