Summary:

Ett av hovedformålene i det nye alderspensjonssystemet er at det skal være enkelt og forståelig for borgerne. Denne rapporten er basert på en undersøkelse av i hvilken grad informasjonen fra det offentlige har gitt borgerne et akseptabelt informasjonsgrunnlag knyttet til valg og uttak av alderspensjon. Undersøkelsen er blitt gjennomført som en del av Norges Forskningsråds evaluering av pensjonsreformen, og er basert på kvantitative data fra det årlige YS Arbeidslivsbarometeret, intervjuer med ledelsen og førstelinjen i offentlige pensjonstilbydere (primært NAV og SPK) og brukertester av offentlige pensjonsportaler. Rapporten peker på en betydelig forskjell i pensjonskunnskap i befolkningen knyttet til ikke bare alder men også til inntekt. Til tross for en sosial profil i det nye pensjonssystemet vil kompleksiteten i regelverket medføre skjevheter, der de mest ressurssterke har større mulighet til å foreta disposisjoner tilpasset systemet en de minst ressurssterke. Som en del av effektiviseringen av pensjonsforvaltningen har mye av informasjonen blitt kanalisert gjennom digitale selvbetjeningsløsninger. I dagens system skal mye av informasjonsutvekslingen skje via nettportaler og via epost eller telefonisk kontakt, og i mindre grad ansikt til ansikt for eksempel på lokale NAV-kontor. Til tross for økt tilgjengeliggjøring av informasjon har disse løsningene innebåret en overføring av ansvar og risiko til borgerne knyttet til deres IKT-kompetanse samt deres evne til å kvalitets- og relevanssikre informasjonen. Rapporten bidrar til økt kunnskap om organisatoriske og digitale utfordringer knyttet til iverksettinger av regelverksendringer, og hvilke effekter dette kan ha for borgernes rettssikkerhet. Basert på undersøkelsen er en spissing av informasjonstiltak inn mot ulike grupper av årskull og grupper med ulike (forventede) inntektsnivå en viktig oppgave for forvaltningen.