Summary:

Formålet med denne oppgaven er, gjennom å rette fokus mot emosjoner i sosialt arbeid, å skape større forståelse og bedre vilkår for sosialarbeiderens yrkesutøvelse. Oppgavens problemstilling handler om profesjon, profesjonalitet og emosjoner i en NAV-kontekst. På bakgrunn av dette har jeg intervjuet sju sosialarbeidere, ansatte i tre ulike NAV-kontorer på Østlandet. Jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode da jeg var ute etter sosialarbeiderens egne opplevelser av sin arbeidshverdag, og emosjoner som oppstår i den forbindelse. Jeg har benyttet meg hovedsakelig av Max Webers (2000) forståelse av makt og byråkrati, Sverre Lysgaards (2001) teori om arbeiderkollektivet og Arlie Hochschilds (1983) teori om emosjonelt arbeid for å danne en helhetlig forståelse av de strukturelle forhold og medmenneskelige relasjoner innen NAV som berører sosialarbeidere følelsesmessig. Analysen viser at sosialarbeidere utøver mye emosjonelt arbeid i jobbsammenheng, samt at deres yrkesetiske grunnlag blir utfordret i NAV. Sosialarbeidere er mennesker med følelser. En betydelig del av denne oppgaven er å få fram hvor store krav og forventninger sosialarbeidere opplever i sin stilling som NAV-veiledere, og hvor ofte de må undertrykke sine følelser. I de fleste tilfeller klarer sosialarbeidere å undertrykke sine følelser og beholde en «profesjonell maske» både i forhold til arbeidsgiver og brukere. Det er derimot det emosjonelle arbeide de utøver i denne sammenheng jeg finner som deres største utfordring i arbeidshverdagen. De opplever rollekonflikt, rolleforvirring og profesjonell sensibilitet på grunn av motstridende krav fra arbeidsgiver og brukere, men også på grunn av høye krav og forventninger som de stiller til seg selv.