Summary:

Denne studien er en analyse av tekstutdrag fra 32 enkeltvedtak om økonomisk sosialhjelp, fra tre ulike NAV-kontorer på Østlandet. Det teoretiske rammeverket er basert på diskursteori og sosialkonstruktivisme for å belyse hvilke posisjoner klienten tildeles i vedtakstekster om økonomisk sosialhjelp. Studien retter blikket mot klientkonstruksjoner og analysen identifiserer diskurser og subjektposisjoner i tekstene gjennom blant annet bruk av lingvistiske verktøy. Analysen viser hvordan tekstene er i dialog med konteksten og hvordan de gjennomgående fokuserer på visse forhold i klientens liv og utelukker andre. Studien tyder på at vi kan snakke om en diskurs i tekstene som er saklig, rasjonell, instrumentell og usentimental. I tillegg identifiseres en individfokusert diskurs. Analysen peker mot en rådet, opplyst og rasjonell klient som kan nyttiggjøre seg NAVs veiledning. Klientene i tekstene har liten grad av autonomi, da veiledningen retter seg mot hvordan klientene forespeiles å handle på bestemte måter. Når tekstene først og fremst er i dialog med andre institusjonelle aktører, snarere enn med klienten, blir klienten tildelt en posisjon som en ”sak” det tales om og ikke en klient det tales med. Analysen tyder på at klienten blir posisjonert som aktiv og ansvarlig og at tekstene utelukker en hjelpetrengende klient med behov for omfattende tjenester. I diskusjonen argumenteres det for at dette kan henge sammen med nye liberalistiske strømninger i utformingen av tjenestene, som New Public Management. Når NAV i tillegg får definere klientens situasjon er det fare for at klienten må tilpasse seg NAVs tilbud og ikke at tilbudet tilpasses klientens situasjon og behov. Det argumenteres for en mulig fare for krenkelse, når klienten ikke finner sammenheng mellom vedtaksteksten og fortellingen om eget liv. Dette kan rokke ved selvidentiteten til klienten da NAV er en arena hvor klienten arbeider med sin egen identitet gjennom interaksjonen med mennesker, omgivelser og tekster.