Summary:

Tema for denne masteroppgaven er arkitekturens virkninger på handlinger og identitet i en gitt kontekst. Konteksten er i dette tilfellet et publikumsmottak i Nav. Spørsmålene som stilles er: Hvilken agens har publikumsmottakene i Nav? Hvilke handlinger muliggjøres eller umuliggjøres? Hvilke posisjoner stilles til disposisjon i dette rommet?
To empirisett danner grunnlag for analysen: dokumenttekst og feltnotater fra to ukers feltarbeid i et publikumsmottak i Nav. Feltarbeidet er basert på åpen deltagende observasjon som metode. Det er feltnotatene som utgjør hovedempirien i denne oppgaven.
Analysen er delt inn fire kapitler. I det først kapittelet er fokus rettet mot det ”nye” språket i Nav. De to neste kapitlene rettes oppmerksomheten mot samspillet mellom mennesker og materialitet, og samspillet mellom mennesker og mennesker med materialiteten som en ramme for det sosiale. I det siste kapitelet fokuseres det på hvilke handlinger og posisjoner som inkluderes og hvilke som stenges ute fra dette rommet.
Oppgaven viser hvordan tanken om aktivitet ligger nedfelt i både i språk og materialitet. Mens det ”nye” språket etablerer publikum som en entydig posisjon, iscenesetter materialiteten til dels motstridende handlingsskript. Publikum er tenkt inn som aktive aktører i publikumsmottaket, men stilles inn i passive posisjoner når rommet tas i bruk. Videre viser oppgaven at til tross for at alle er tenkt inn i dette rommet gjennom prinsipper om universell utforming, er det noen som stenges ute fra å ta rommet i bruk.
Den fysiske utformingen av publikumsmottakene i Nav kan forstås som en diskursiv praksis. Denne materialiserte diskursen gjenspeiler hvordan det tenkes og tales om de som skal ta dette rommet i bruk. Det kan få konsekvenser for hvordan dette rommet kan tas i bruk og hvem det er mulig å være i rommet.