Summary:

I NAV-reformen blir vurdering av arbeidsevne implementert som en viktigere del av grunnlaget for tiltak og ytelser enn tidligere. Studien er en analyse av et kartleggingsverktøy for vurdering av arbeidsevne i sosialtjenesten, ”Kartlegging i sosialtjenesten” (KIS). Verktøyet står sentralt i utviklingen av metodikk for vurdering av arbeidsevne som foregår på publiseringstidspunktet. Studien er en analyse av hvordan bruker blir forstått og brukers ansvar for å oppnå arbeidstilknytning artikuleres gjennom språket i verktøyet. Verktøyet analyseres ved hjelp av det poststrukturalistiske analysebegrepet intertekstualitet. Metoden er egnet for å avdekke nyanser i hvordan bruker forstås. Det blir funnet at bruker forstås i verktøyet på to måter. Bruker forstås som ansvarlig for å endre sin situasjon, men samtidig som ute av stand til å endre den uten hjelp. De to ulike synene på bruker reflekterer to ulike diskurser; en nyliberalistisk, og en knyttet til profesjonell omsorg. Disse diskursene innebærer to ulike oppfatninger av brukerens ansvar i å oppnå arbeidstilknytning. Bruker sees som ansvarlig for egen situasjon. Følgelig kartlegges ressurser som systematisering av formalkompetanse og behov knyttes til brukers helse eller sosiale faktorer i brukers situasjon. Bruker forstås også som ute av stand til å endre sin situasjon på egenhånd. Følgelig underordnes bruker de profesjonelles skjønn når videre tiltak skal vurderes. Fordi bruker forstås på bakgrunn av to ulike sett av forutsetninger samtidig, blir beskrivelsen av bruker og brukers ansvar i verktøyet ambivalent. Bruker forstås på bakgrunn av antagonistiske forutsetninger. De to diskursive forståelsene av bruker sammenstilles ved at bruker ansvarliggjøres for å endre situasjonen. Fordi bruker sees som ute av stand til å endre den må bruker underordne seg profesjonelt skjønn. Nøkkelord: Vurdering av arbeidsevne, kartlegging, NAV, bruker, brukers ansvar, diskurs, intertekstualitet.