Summary:

Denne masteroppgaven studerer strategiarbeid i høyere utdanning med to forskningsspørsmål:
- Hvordan har strategiarbeidet i universitets- og høyskolesektoren endret seg i perioden 2000-2020?
- Hvordan kan vi forklare endring og stabilitet i dette strategiarbeidet i lys av generelle endringer i offentlig sektor, og mer spesifikt universitets- og høyskolesektoren, i denne perioden?
Oppgaven er gjennomført som en casestudie med OsloMet Storbyuniversitetet som forskningsobjekt.
Studien baserer seg på dokumentanalyse av 86 dokumenter på til sammen 600 sider til fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsvitenskap.
Funnene indikerer at det både har vært endring og stabilitet i strategiarbeidet i perioden. Både innretningen i innholdet og det akademiske fokuset i strategiene er stabil over tid. Samtidig har vi sett at toppledelsens involvering øker på bekostning av medarbeidermedvirkning utover i perioden, og at verktøy som mål- og resultatstyring og digitalisering blir tatt i bruk i større grad i virksomhetsstyringen.
Endringene kan i hovedsak forklares med isomorfisme (ensretting) (DiMaggio & Powell, 1983), og da alle de tre typene ensretting. Det er i form av tvangsensretting (tvangsisomorfisme) ved at universitetet har blitt pålagt å foreta endringer som f.eks. innføring av mål- og resultatstyring, i form av imiterende ensretting (mimetisk isomorfisme) ved at universitetet kopierer organisasjonslandskapet f.eks. ved å ta i bruk digitalisering, og i form av normativ ensretting (normativ isomorfisme) ved at universitetet gjennom kompetanseheving eller nytilsetting blir påvirket til å ta i bruk et digitalt system. I tillegg forklares endringer gjennom Ny offentlig styring (NOS) f.eks. ved profesjonalisert ledelse.
Stabiliteten i strategiarbeidet kan i all hovedsak forklares ved stiavhengighet (Pierson, 2004). Universitetene er robuste organisasjoner der den akademiske tradisjonen og akademiske styringen er godt forankret i alle ledd og sitter i veggene. Den akademiske tradisjonen endres ikke lett. Endringene i universitetene og omverdenen har derfor ikke klart å endre den akademiske innretningen i strategidokumentene.