Summary:

1.januar 2016 ble Nord universitet etablert. Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) sendte før universitetet var etablert, et varsel om et innledende tilsyn med universitetsstatus. Det er første gang NOKUT på formelt grunnlag sår tvil om akkrediteringsgrunnlaget for et norsk universitet eller høyskole. NOKUT er et mellomliggende statlig organ, underlagt KD og med myndighet ovenfor blant annet universiteter og høgskoler. NOKUT har fått myndighet til å gjennomføre tilsyn og akkreditering ved universiteter og høgskoler. «Direktoratisering» er en styringstrend innenfor reformbølgene av New Public Management, og er aktualisert etter universitetene har fått flere direktorater å forholde seg til. Dette lager et godt utgangspunkt for å kunne forstå hva som er på spill i prosessene ved universitet, og hvilken rolle NOKUT har hatt. Derfor er hovedspørsmålet: Hvordan har NOKUTs tilsyns- og akkrediteringsrolle betydning for vurderingen av universitetsstatusen til Nord universitet? Den metodiske tilnærmingen er dokumentanalyse og dybdeintervjuer. Det er gjennomført dokumentanalyse av et rikholdig skriftlig kildemateriale og intervjuer av sentrale aktører og en forsker i prosessene. Det skriftlige kildematerialet bidrar til å utfylle og begrunne sentrale beslutninger og vurderinger. Analysen drøfter datamaterialet i instrumentelle og institusjonelle organisasjonsteoretiske perspektiver. Mine hovedkonklusjoner er knyttet NOKUTs faglige uavhengighet, mangel på koordinering og fragmentering av statlig myndighetsutøvelse i prosessene. Vurdering av institusjonsakkreditering kan sies å fortsatt være både forvaltning og politikk i Norge, til tross for betydelig innsats i å gjøre det til et rent forvaltningsmessig ansvar.