Meisler, Monika (2015):
Godt nok inkludert? -om IA-arbeid i Patentstyret
Høgskolen i Oslo og Akershus
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Link to publication:
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/10642/3100/Meisler.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Link to review:
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/3100
Number of pages:
65
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5690
This page was last updated:
14/8 2024
State units related to this publication:
Summary:
En reduksjon i sykefraværet har i mange år vært et fokusområde i norsk arbeidsliv, også i min etat, Patentstyret. Målet er et arbeidsliv, der arbeidsgivere og arbeidstakere i fellesskap lykkes med å få ned sykefraværet. For å få til dette har det blitt utarbeidet en intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA). Denne oppgaven ser på om IA-avtalen har hatt en påvirkning på sykefraværet i min etat og om det har vært endringer i sykefraværet som kan tilskrives at etaten signerte en IA-avtale i 2008. Problemstillingene i oppgaven er: «I hvilken grad har IA-avtalen påvirket sykefraværet i Patentstyret?», med underspørsmålene: «I hvilken grad har de ansatte kjennskap til IA-avtalen?» og «I hvilken grad blir virkemidlene brukt?»
For å besvare problemstillingene er det benyttet kvantitativ metode, statistikker for sykefravær for etaten og for staten generelt, medarbeiderundersøkelser foretatt i etaten og jeg har utført en spørreundersøkelse.
Sykefraværsstatistikken viser at Patentstyret har fått et økt egenmeldt fravær etter at de ble en IA-bedrift og at de ligger over gjennomsnittet for staten. Samtidig har det legemeldte fraværet gått ned, men også her ligger etaten litt over staten. Samlet sett ligger det totale sykefraværet i Patentstyret fortsatt over gjennomsnittet for staten med omtrent ett prosentpoeng fordelt på årene 2008-2013.
Funnene fra spørreundersøkelsen viser at kjennskapen til IA-avtalen i etaten er lav. Selv om etaten har gode rutiner for oppfølging av HMS-arbeid mangler det forankring av IA-avtalen i etaten. Videre fremkommer det at det er de som har kjennskap til IA-avtalen som bruker virkemidlene i høyest grad. Spørreundersøkelsen viser også en sammenheng mellom de som har en behandlende lege som vet at de kommer fra en IA-bedrift og bruken av virkemidler med tett oppfølging og tilrettelagt arbeid. Jeg konkluderer oppgaven med at de ansatte har lav kjennskap til IA-avtalen selv om virkemidlene er tatt i bruk, og selv om sykefraværet er blitt noe redusert i perioden 2008-2014 er det ikke skjedd utslagsgivende endringer i sykefraværet som kan tilskrives IA-avtalen i Patentstyret.