Summary:

Tema for denne oppgaven er mål- og resultatstyring i den statlige delen av NAV-kontoene i Oslo. Nærmere bestemt bruken av balansert målstyring gjennom styringsverktøyet målekort. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemte i 2013 at NAV-kontorenes målekort skulle reduseres fra 40 obligatoriske resultatindikatorer til 13. Ut over disse 13 kan NAV-kontorene tilføye de tilleggsindikatorene de selv finner hensiktsmessig.
I første beskrivende del av oppgaven undersøkes det hvordan målekortene for alle de 15 NAV-kontorene i Oslo har blitt endret. Gjennom en dokumentstudie er de studert både med hensyn til sentrale styringsdokumenter, og hva slags resultatindikatorer som er lagt inn. Disse funnene er undersøkt på bakgrunn av teori om balansert målstyring.
Andre del er en case-studie hvor det undersøkes hva som kan være årsaken til hvordan målekortet er endret. Det ble gjennomført 15 semistrukturerte intervju med 3 enhetsledere, 3 avdelingsledere og 12 veiledere fra 3 ulike NAV-kontor i Oslo. Hypotesene som lå til grunn for denne undersøkelsen er basert på instrumentell og kulturell teori:  Det NAV-kontoret som ikke har lagt til indikatorer (ut over de som er angitt fra overordnet myndighet) har en ledelsesorientert ledergruppe.
 De NAV-kontorene som har lagt til indikatorer har en mer styringsorientert ledergruppe.
Undersøkelsen viste at NAV-kontorene har reagert ganske likt på den nye frihetsgraden. De har ikke lagt til veldig mange tilleggsindikatorer, og de som er lagt til er forholdsvis like. Åtte kontor har ikke lagt til ekstra resultatindikatorer i det hele tatt, og det kan ikke sees i sammenheng med hvorvidt ledergruppen er styrings- eller ledelsesorientert.