Summary:

Andelen kvinner i politiet er økende, og kjønnsbalanse i alle typer stillinger et uttalt mål, men politiet er samtidig kjønnssegregert internt. Formålet med denne artikkelen er å undersøke hvordan lederes oppfatninger om kvinnelige og mannlige arbeidstakeres kompetanse og tidsbruk kan bidra til interne kjønnssegregeringsprosesser. Empirien er kvalitative intervjuer med 11 avdelingsledere innen to kjønnsdelte spesialiseringer: etterforskning og ordenstjenesten. Tesen om at ledere foretrekker kvinnelige eller mannlige ansatte med utgangspunkt i kulturelle forestillinger om kjønnet kompetanse, har vært viktig for å forklare horisontal kjønnssegregering. Men tesen er ikke undersøkt empirisk. Denne artikkelen viser at ledernes oppfatninger om kjønnet kompetanse primært inngår i argumenter for å øke kjønnsbalansen i politiet. Videre, at praksis og oppfatninger vedrørende tidsbruk i form av redusert arbeidstid, fulltid, overtid, turnus og ugunstig arbeidstid er vesentlig for den interne segregeringen. Arbeidstidsorganiseringen ved ordenstjenesten fremstår som en viktig forklaring på at mange kvinner søker seg fra ordenstjenesten til etterforskning, hvor lederne mener tilrettelegging er lettere gjennomførbart. Men å benytte muligheten for tilrettelegging har karrierekonsekvenser. Kjønnede tilpasninger av arbeidstid kan bidra til at politiet blir klarere kjønnsdelt, samtidig som kvinneandelen i politiet øker.