Summary:

Dette notatet er basert på en detaljert studie av omorganiseringen av matforvaltningen og etablering av et samlet Mattilsyn. Fokus er på utviklingen i policy på sentralnivå under omorganiseringen, men det trekkes veksler på praksis under Mattilsynet i drift. Målet bak studien er å kunne vise hvordan matforvaltningen har utviklet seg, og skissere hva som kan forklare denne utviklingen. Studien er inndelt i tre perioder; før Mattilsynet, etablering av Mattilsynet og det nye Mattilsynet i drift. I hver av disse periodene studeres utviklingen av variablene organisering, tilsynsstrategi, roller og reguleringshensyn. Hver av disse variablene speiler ulike sider av tilsynsvirksomheten som struktur, metoder og teknikker for tilsyn, roller internt og utad mot forbrukere, samt hvilke hensyn tilsynet skal ivareta. Studien er gjennomført ved dokumentanalyse av strategiske dokument og rapporter, som er supplert med intervjuer av sentrale aktører fra tidligere tilsyn, omorganiseringsprosessen og det nye Mattilsynet. Utviklingen av matforvaltningen og matkontrollen er preget av samordning, standardisering og et behov for bedre koordinering. I forkant av etableringen av Mattilsynet var matkontrollen opplevd som fragmentert med uklar fordeling av myndighet og ansvar på matområdet. Utviklingen har gått i retning av samordningen av både struktur og prosess, og følger et fra fjord/jord til bord perspektiv. Alle tidligere etater er samlet i Mattilsynet og det er etablert en felles tilsynsstrategi for alle leddene i matkjeden. Utviklingen av et enhetlig tilsyn og en helhetlig strategi gjenspeiler seg i oppfatningen om at sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkninger produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen. Et annet gjennomgående prinsipp ved overgangen til Mattilsynet er et klarere skille mellom fag, forvaltning og politikk, noe som ledet til etableringen av en uavhengig Vitenskapskomité og fokus på forvalterrollen. Flere av endringene som kom ved omorganiseringen kan spores tilbake til EUs egen matlov og matreform, men også til metoder og teknikker fra de tidligere tilsynene. Gjennomgående for flere av endringene initiert under omorganiseringen er deres mangel på å nedfelle seg i tilsynets praksis. Håndteringen av E.coli saken viste et mangelfullt enhetlig og helhetlig tilsyn to år etter samordningen, og denne krisen forsterket kraftig Mattilsynets iboende utfordringer fra sin normale driftssituasjon.