Summary:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennomførte i perioden 1. august 2019 – 31. desember 2020 et forsøk med anonymisering av søknader. Formålet med forsøket har vært å belyse om anonyme søknader kan være et egnet virkemiddel for å integrere innvandrere i arbeidslivet.

DFØ ble gitt i oppdrag å evaluere forsøket og dokumentere om anonyme søknader fører til at flere innvandrere blir innkalt til intervju og får tilbud om ansettelse i virksomheten.

Grunnlaget for rapporten er data om rekrutteringsprosessene på et overordnet nivå, og tilbakemeldinger fra ledere og HR-ressurser om hvordan de opplevde forsøket.

Forsøket ble utformet som et eksperiment. Målet med forsøket var at de 14 deltakende virksomhetene skulle anonymisere søknadene i halvparten av alle stillingsutlysningene i forsøksperioden. Den andre halvdelen av stillingene skulle være kontrollgruppen, der rekrutteringsprosessene ble gjennomført som normalt.

Andelen anonymiserte stillinger endte på 42 prosent. I resultatene fra forsøket inngår bare stillinger der minst én søker med innvandrerbakgrunn kom til intervju. Et stort antall stillinger bortfalt fordi det ikke var søkere med innvandrerbakgrunn eller fordi det ikke ble registrert intervjuer. I halvparten av stillingene der det var søkere med innvandrerbakgrunn kom ingen med slik bakgrunn til intervju.

I staten er det et krav at arbeidsgiverne innkaller minst en kvalifisert søker som oppgir å ha innvandrerbakgrunn til intervju. Resultatet fra forsøket viser at en høy andel med innvandrerbakgrunn faktisk kommer til intervju, uavhengig av om stillingene ble anonymisert eller ikke. Anonymisering av stillingene ga ikke en tydelig økt andel med innvandrerbakgrunn til intervju. Anonymisering hadde best effekt i stillinger der det var flere enn syv søkere med innvandrerbakgrunn. Andelen som ble ansatt var høyest i de ordinære rekrutteringsprosessene.

Resultatene fra forsøket viser beskjeden effekt av anonymisering, men det gir ikke et endelig svar på om anonymisering fungerer eller ikke. Statlige virksomheter har verktøyet tilgjengelig, og det er lett å sette opp og ta i bruk. Flere av tilbakemeldingene tydet på at forsøket var bevisstgjørende. Det særegne ved statlige rekrutteringsprosesser gjør likevel at virksomhetene ved bruk av anonymisering må passe ekstra på at alle krav blir oppfylt. Mange av de som deltok i forsøket opplevde derfor anonymiseringen som tidkrevende og lite effektiv, og derfor en kilde til merarbeid.

Forsøket har også vist at virksomhetene på ulike måter sikrer at alle kvalifiserte kandidater blir vurdert. I noen virksomheter brukes funksjonen screening svært aktivt. Søkerne besvarer spørsmål virksomheten selv har utarbeidet, blant annet om erfaring, utdanning, motivasjon, ferdigheter og skriftlig formuleringsevner. Kandidatene får en skår og blir vurdert som aktuelle eller ikke. Screening kan dermed, i en tidlig fase av rekrutteringsprosessen, være et arbeidsbesparende verktøy og et effektivt virkemiddel for å fange opp kvalifiserte kandidater. Inkludert personer med innvandrerbakgrunn.