Summary:

Arbeidstilsynet er lovpålagt å opptre i to ulike roller som i utgangspunktet representerer en motsats til hverandre. Kontrollørrollen og veilederrollen hviler på ulike typer autoritet, krever ulike typer kompetanse, og uttrykker motstridende syn på hvorvidt tilsynsobjektene har vilje eller evne til å overholde lovbestemmelsene. I dette notatet blir det illustrert hvordan Arbeidstilsynet har håndtert denne rollekonflikten gjennom å beskrive etatens vekslende tilsynsstrategier i tidsrommet 1989–2004. Videre blir det gitt en vurdering av ulike faktorer som påvirker etatens beslutninger gjennom en vurdering av hvorvidt policyendringene i perioden hadde sine røtter i autonome avveininger, om autonomien ble avgrenset av påvirkning fra etatens omgivelser, eller om endringene kom som en konsekvens av politiske føringer. Policyendringene blir forklart ved hjelp av tre ulike teoretiske innfallsvinkler: Et perspektiv som antar at endring er resultat av hierarkisk instruks, et perspektiv som antar at endring er resultat av tilpasning til institusjonelle omgivelser, og et perspektiv som antar at endring er resultat av erfaringsbasert læring. Datagrunnlaget er et bredt tilfang av skriftlige kilder, samt intervjuer med en rekke sentralt plasserte personer i etaten. Notatet viser at det over tid har vært en labil balanse i forholdet mellom kontroll og veiledning i Arbeidstilsynets tenkning. Tre distinkte tilsynsfilosofiske paradigmer blir identifisert; i årene fra 1989 til 1994 ble veiledning ansett som det mest egnede virkemiddel, i årene fra 1994 til 2002 ble det lagt mer vekt på kontroll, mens pendelen svingte tilbake i retning av veiledning igjen i 2002. Policybeslutningene treffes i en vekselvirkning mellom autonome avveininger, påvirkning fra omgivelsene og politiske styringssignaler, der det varierer hvilken faktor som er utslagsgivende.