Summary:

Denne oppgaven er ment som en systematisk kvalitativ avhandling om arbeidsmetodene i NAV er brukbare for å få ungdom ut i arbeid. I lys av mitt datamateriale og tidligere forskning, kan man se at det både er faktorer som fremmer og hemmer arbeidet med å få ungdom ut i arbeid. Sett ut i fra mine data er det summen av en rekke faktorer som spiller inn for å aktivisere eller reaktivisere ungdom inn i eller tilbake til arbeidslivet. Disse faktorene er relasjon, tillit, motivasjon, mestring, tid, tilgjengelighet, oppfølging og hjelp til selvhjelp. Det viktigste er å skape en relasjon, og gjensidig tillit før man kan begynne med et motivasjons- og mestringsarbeid for å få den unge i arbeid. Brukeren skal ikke bli en passiv mottaker av hjelp, men selv være klar over hvor mye de må gjøre, og hva veilederne kan og skal gjøre. Mine data viser til fire hovedutfordringer for å få ungdom ut i arbeid. Den første er utfordringen knyttet til manglende tid til oppfølging, noe som tyder på at det ikke er tid eller ressurser nok til å følge tett opp rundt ungdommen. På tross av problemer knyttet til tid, viser mine funn at veilederen jobber utenom ”kontortid”. Et annet hinder er knyttet til kvaliteten på oppfølgingen: Er det av god nok kvalitet? Ungdommene føler at de blir hørt og at det var god oppfølging. Veilederne syntes også selv at de hadde god kontakt og oppfølging, og var ganske fornøyde selv. En tredje barriere er tids- og ressursmangelen som også er relatert til mengdeproblematikken og brukerporteføljen. Veilederne opplever at de detaljstyres i for stor grad, og det er rammebetingelsene som skaper den største utfordringen i oppfølgingsarbeidet. Til tross for mange utfordringer knyttet til digitaliseringen og rammevilkårene, ser veilederne viktigheten av det. En siste fjerde barriere er gratis arbeidskraft. Mine data tyder på at dette ikke er et problem, snarere en bekymring. Felles for alle de unge informantene er et ønske om å ha en meningsfull hverdag. Det er av en stor betydning for den enkelte å være i arbeid. Det har gitt dem sosial kompetanse, tro på seg selv, økt livskvalitet og tilhørighet. Utprøving av arbeidsevnen gjennom arbeidspraksis i ordinær virksomhet er viktig, ikke bare for å oppleve at man mestret det å jobbe, men også for å bli sett og ansatt av en potensiell arbeidsgiver. Bistanden fra veilederne i NAV med å finne relevant praksisplass og lønnstilskudd, som kan tilbys arbeidsgivere, er viktige faktorer for at unge skal få arbeid etter endt praksis.