Bård Humborstad; Dag Robberstad (2024):
En komparativ studie av Statens helsetilsyn og Petroleumstilsynet
Inland Norway University
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Link to publication:
Link to review:
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/3138989
Number of pages:
94
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5856
This page was last updated:
22/8 2024
State units related to this publication:
Summary:
Formålet med denne undersøkelsen har vært å se nærmere på problemstillingen:
Vi har to statlige tilsyn som skal jobbe etter samme overordnede forutsetninger, hvorfor er det så betydelige forskjeller mellom dem?
Til grunn for denne problemstillingens hensikt ligger St. Meld. nr.17 «Om statlige tilsyn» (St. meld. nr. 17 (2002-2003)), som blant annet setter en forventing til statlige tilsyn om at disse skal levere en tilnærming som er gjenkjennbar og som sørger for at næringen som kontrolleres holder seg innenfor lov og forskriftskrav.
For å kunne besvare problemstillingen utformet vi to forskningsspørsmål:
Hypotese 1: Petroleumstilsynet har bedre rammevilkår enn Helsetilsynet og har fokus på dialog og samarbeid med tilsynsobjektene.
Hypotese 2: Helsetilsynet har dårligere rammevilkår enn Petroleumstilsynet og har fokus på kontroll og straff i oppfølging av tilsynsobjektene.
Undersøkelsen ble utført ved hjelp av kvalitativ metode. Vi valgte å gjøre en case-studie, med en «mest ulike case» tilnærming.
For Petroleumstilsynet underbygger funnene i denne undersøkelsen vår første hypotese. Vi finner et tilsyn som gjennom våre undersøkelser har de rammevilkårene de behøver for å utføre sin tilsynsrolle. Vi finner også strukturer og arenaer for samarbeid med næringen, samt en kultur der samarbeid med næringen er viktig.
For Statens helsetilsyn var vi av en oppfatning at vi ville finne andre rammevilkår og en annen kultur for oppfølging av deres tilsynsobjekter. Våre funn viser en utvikling i Statens helsetilsyn som har beveget seg bort fra vår hypotese for dem og mot hypotesen vi har for Petroleumstilsynet.
Våre funn viser at de økonomiske rammene for Statens helsetilsyn er mindre enn for Petroleumstilsynet, både totalt og beregnet per ansatt. Samtidig tolker vi funnene våre i den retning at også Statens helsetilsyn fokuserer på læring og dialog i mye større grad enn å finne syndere som skal straffes.
Vi finner et Petroleumstilsyn som er i tråd med vår hypotese. Vi finner derimot ikke et Statens helsetilsyn som er i tråd med vår hypotese, da fokuset på læring, utvikling og dialog er mer utpreget enn vi trodde.