Summary:

Denne oppgaven tar for seg hvorvidt hendelsene 22.juli og om Gjørv-kommisjonens konklusjoner er å betrakte som en uavhengig variabel for endring av ledelse i Politiet. Utgangspunktet ble å ta for seg Gjørv-kommisjonens rapport om forhold som knytter seg til styring og ledelse, og se hvordan dette blir tatt med i påfølgende utredninger og til slutt Nærpolitireformen. Og deretter se hvordan et utvalg ledere i Politiet har opplevd dette selv. For å belyse dette så ble tatt utgangspunkt i organisasjonsteorien som knytter seg til instrumentelle og institusjonelle styringsperspektivene. Gjennom å bruke disse styringsperspektivene i tre forskjellige hypoteser har man belyst at Gjørv-kommisjonens konklusjoner har hatt en effekt på styring og ledelse i Politiet. Det er derimot vanskelig å stadfeste om endringen i Politiet skyldes trender i samfunnet for øvrig eller utelukkende kommisjonens konklusjoner. Denne oppgaven har belyst at 22.juli hendelsene og Gjørvkommisjonen satte fokus på et viktig tema som flere anerkjente som utfordrende før de grusomme hendelsene inntraff i juli 2011. Derfor er det naturlig å se på disse hendelsene som en katalysator for de endringene som kom i etterspillet.