The State Administration Database

Krogstad, Terje; Breistøl, Marit (2024):

Samskaping i politiet - hva er de viktigste barrierene for involvering av innbyggerne?

Inland Norway University

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/3139007/no.inn%3ainspera%3a230199709%3a66611491.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Link to review:

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/3139007

Number of pages:

114

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5871

This page was last updated:

22/8 2024

State units related to this publication:

Summary:

Politiet står overfor stadig mer komplekse oppgaver, blant annet knyttet til internasjonale trender, kriminelle nettverk og teknologisk utvikling. Sammenholdt med kapasitetsutfordringer og en krevende økonomi, må politiet derfor ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetoder. Økt involvering av innbyggerne i et samskapingsperspektiv er et eksempel på dette. En tydelig føring i politiets kanalstrategi er at politiet skal sette innbyggerne i sentrum, og sørge for mer involvering fra innbyggerne gjennom gode samskapingsprosesser. Vi har i denne masteroppgaven forsøkt å identifisere de viktigste barrierene som hindrer denne typen samskaping. Datainnsamlingen har bestått av kvalitative intervjuer med et utvalg av ledere i Innlandet- og Vest politidistrikt. Materialet har senere blitt bearbeidet ved hjelp av tematisk analyse. Våre funn tilsier at ressursmangel har innvirkning på de fleste barrierene. Lederne gir uttrykk for å måtte gjøre tøffe prioriteringer, og at det er lite kapasitet igjen til innovasjonsprosesser. Lederne opplever også å stå i en skvis mellom målsetninger og krav fra sentrale myndigheter, innbyggernes forventninger og hvilke ressurser de faktisk har til rådighet. Vi ser i tillegg at politisk og administrativ detaljstyring kan bidra til å vanskeliggjøre samskapingsprosesser, fordi det oppleves å føre til uforutsigbare rammevilkår blant annet knyttet til økonomi, organisasjonsstruktur og lokalt handlingsrom.
Evalueringen etter nærpolitireformen viser at politiet har lyktes med å bygge sterkere fagmiljøer, men samtidig at dette også har gått på bekostning av lokal tilstedeværelse. Dette kan føre til at de uformelle kontaktflatene med innbyggerne reduseres, og at trygghetsfølelsen og innbyggernes tillit til politiet svekkes. Sentralisering av politiet ser derfor ut til å være en barriere for samskaping. Manglende satsing på videreutvikling og modernisering innen IKT og digital infrastruktur utgjør også en barriere for digital samskaping. Våre funn tilsier videre at det finnes enkelte trekk ved politikulturen som kan virke hemmende for samskapingsprosesser. Vi har gjennom empiri og teori vist at det finnes holdninger knyttet til både arroganse og mangel på ydmykhet i politiet. Et sentralt funn handler også om politiets funksjon i samfunnet, og at de deler av organisasjonen som forvalter makt og formell autoritet i mindre grad egner seg for samskaping. Særlig fordi samskaping i stor grad fordrer frivillig deltakelse og motivasjon hos deltakerne. Overordnede styringssignaler kan derfor virke motstridende, fordi deler av politiet ikke ser ut til å være egnet for den typen samskaping. Det forebyggende politiarbeidet kan imidlertid ha bedre forutsetninger for samskaping, men denne delen av politiets arbeid synes å tape i møte med et trangere økonomisk handlingsrom. Som en indirekte konsekvens av ressursmangel, fremstår dette derfor som en barriere for samskaping og innbyggerinvolvering