Summary:

I denne oppgaven ønsker vi å belyse hvordan Forsvaret forvalter faget ledelse, og særlig hvordan ledelseserfaringer fra de siste 20 års internasjonale operasjoner tilkommer nye ledere i Forsvaret. Vi har tatt utgangspunkt i teori om ledelse, militær ledelse og læring i organisasjoner for å danne et analytisk rammeverk. Empirien er basert på to kilder; innholdsanalyse av pensum innen ledelse ved Forsvarets tre krigsskoler, og intervjuer med fagansvarlige innen ledelse ved de tre krigsskolene. Vårt viktigste funn er at Forsvaret i liten grad tar vare på ledelseserfaringer fra internasjonale operasjoner. Dette henger sammen med at det ikke er en helhetlig forvaltning av ledelsesfag i Forsvaret. Norsk forskning på militær ledelse forekommer i mindre utstrekning enn det som er ønskelig blant de fagansvarlige. Manglende forskning kan eksemplifiseres ved at krigsskolenes pensum ikke inneholder forskningsbasert norsk litteratur som konkret omhandler det å være leder i en internasjonal operasjon etter år 2000. Forsvaret utgir doktriner for ledelse som bidrar til styring, men disse har en svak kobling til forskning og undervisningsmiljøene. Til tross for manglende helhetlig forvaltning av ledelsesfaget er krigsskolenes pensum hensiktsmessig satt sammen når det gjelder å dekke en bred moderne militær kontekst. Det finnes ikke én riktig militær kontekst, men en dynamisk kontekst som er gjenkjennbar for mottakeren er mest hensiktsmessig for læring. Krigsskolene benytter ulike metoder for å kontekstualisere teori om ledelse, og metoder og innhold er tilpasset kadettenes læringsmål. Denne kontekstualiseringen inneholder innslag av erfaringer fra internasjonale operasjoner. Dermed kan vi konkludere med at ledelseserfaringer fra 20 år med internasjonale operasjoner i noen grad tilkommer nye ledere i Forsvaret. Måten erfaringene tilkommer nye ledere er egnet til å utdanne individuelle ledere, som er skolenes mål, men er mindre egnet til å forvalte den kollektive kunnskapen om ledelse i Forsvaret som organisasjon. Fordi bestanddelene i en helhetlig kunnskapsforvaltning er på plass vil det være mulig å oppnå mer læring ved å bevare desentralisert forskning og undervisning, men innføre sentralisert koordinering av ledelsesfaget.