Summary:

Denne undersøkelsen retter seg mot hvordan interkommunale barnevernssamarbeid håndterer oppvekstreformen. Oppvekstreformen er den mest omfattende som har berørt kommunene siden samhandlingsreformen i 2012 og involverer hele oppvekstfeltet internt i kommunene. Undersøkelsen setter søkelys på hvordan organisering av samarbeid mellom kommunene kan ha betydning for håndteringen og implementering av reformen. Undersøkelsen har problemstillingen «Hvordan håndterer kommuner oppvekstreformen når barneverntjenesten er organisert i et interkommunalt samarbeid?».
Undersøkelsen bygger på organisasjonsteori, forebyggingsteori, samt redegjørelser og kunnskapsstatus om oppvekstreformen og interkommunale samarbeid. Vi har gjennomført en kvalitativ undersøkelse der vi har gjort et strategisk utvalg slik at informanter fra ulike kommuner er representert; både små kommuner, mellomstore kommuner, vertskommuner og samarbeidskommuner. Kommunedirektører og barnevernledere har vært informanter.
Funnene i undersøkelsen viser at uformelle samarbeidsrelasjoner synes å være en viktig faktor hvorav graden av tillit og god relasjon mellom kommunene synes å være en suksessfaktor for å samarbeide godt om oppvekstreformen. Samarbeid over tid er en nøkkel og en fast samarbeidskonstellasjon mellom kommunene kan bidra til kontinuitet og tillit. Det kan i tillegg synes som at prosjektorganisering av oppvekstreformen på tvers av samarbeidskommunene avlaster barneverntjenesten. Prosjektorganisering gir også hver enkelt kommune hjelp til å implementere endringer som følge av reformen på en annen måte enn de kommunene som ikke har prosjektorganisert arbeidet med reformen. Felles metodikk har også vist seg å være en suksessfaktor for forståelsen av reformen ute i kommunene. Ulike fagnettverk på tvers av kommunene kan være en faktor som kan bidra til å redusere hvor fragmentert et interkommunalt samarbeid oppleves av de ulike kommunene. En stor utfordring for kommunene er knappe økonomiske ressurser hvorav informantene nevner at blant annet statlig rettighetsstyring er årsak, samt ressurstilgang i form av menneskelige ressurser. Kommunene er imidlertid samstemte om at intensjonen i oppvekstreformen er viktig, og at hvorvidt kommunene lykkes med reformen kan ha stor betydning for kommunenes ressursbruk på oppvekstfeltet i fremtiden slik at den samlede ressursbruken i kommunene kan omprioriteres til å møte den kommende «eldrebølgen».