Summary:

Politiet er det sivile samfunnets maktapparat, og er gjennom denne rollen gitt en rekke viktige oppgaver som kan være risikofylte og krevende. Det skal være trygt å arbeide i politiet, og politiet skal drive sin virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår skade på personell, miljø eller materiell. For å oppnå dette kreves det fokus på utvikling, læring og forbedring av egen virksomhet. Formål Formålet med denne oppgaven er å belyse hva som kjennetegner sikkerhetskulturen i politiet, herunder å avdekke styrker og svakheter ved de sentrale momentene i sikkerhetskulturen. Oppgaven søker å avdekke om det er forskjeller mellom de ulike ledelsesnivåene i politiet når det gjelder sikkerhetskultur, og i hvilken grad politiet har god informasjonsflyt vedrørende sikkerhet. Hensikten med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: "Hva kjennetegner sikkerhetskulturen i politiet?" Metode Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av et utvalg respondenter, som alle er ansatt i politiet. Respondentene ble valgt ut på bakgrunn av deres plassering i organisasjonen, både faglig og administrativt. Totalt er det intervjuet personer fra tre politidistrikter, alle ledelsesnivåene i politiet og med både politifaglig, sivil og juristutdanning. Resultat Studien viste at sikkerhetskulturen i politiet har enkelte svakheter, men at det har vært en positiv utvikling de siste årene, mye på grunn av endringer knyttet til nærpolitireformen. Det er ikke store forskjeller mellom de ulike ledernivåene, men det er en antydning til at ansatte med lederansvar i større grad har et mer positivt syn på sikkerhetskulturen. Det er også noe ulikheter mellom de ulike faggruppene, hvor de politiansatte i større grad opplever en fryktkultur. Konklusjon Sikkerhetskulturen i politiet er generelt god, men det gjenstår mye arbeid med å forbedre sikkerhetskulturen. Nærpolitireformen og koronapandemien har bidratt til å bedre sikkerhetskulturen, blant annet ved at man har profesjonalisert HR-arbeidet i politiet. Likevel fremstår det som at rapporteringskulturen i politiet ikke fungerer optimalt, på tross av innføringen av nye tekniske systemer, i tillegg har man ikke gode nok nasjonale systemer for erfaringslæring.