Summary:

Mål- og resultatstyring (MRS) ble besluttet som styringsprinsipp i det norske statsapparatet på 1980-tallet. Hensikten var å delegere myndighet til riktig nivå for å sikre effektivitet samtidig som styringsprinsippet skal gi åpenhet, gjennomsiktighet og dermed tillit til statsapparatets forvaltning av skattebetalernes penger. Sivilforsvaret er organisert som en avdeling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB mottar årlig en såkalt hovedinstruks og et Tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet. Dokumentene beskriver hvilke oppdrag, mål og styringsparametere DSB forventes å leveres på, og er en del av hvordan Justis- og beredskapsdepartementet utøver etatsstyring og MRS ovenfor sine direktorater. I henhold til Tildelingsbrevet skal Sivilforsvaret rapportere på sin operative evne. Denne masteroppgaven undersøker hvordan MRS kommer til uttrykk gjennom denne rapporteringen. I denne oppgaven benyttes organisasjonsteoriens instrumentelle og kulturelle perspektiv for å analyse og forstå hensiktsmessigheten til rapporteringssystemene slik de fremstår i dag. Masteroppgaven er en kvalitativ studie med intervju som metode. Gjennom analysen kan man se hvordan ansatte i Sivilforsvaret identifiseres seg med begrepet "operativ evne" og rapporteringssystemene. Videre legges det vekt på hvordan arbeidsdelingen og ansvar og myndighet er delegert i organisasjonen. Hovedfunnene i denne masteroppgaven er Sivilforsvaret har to rapporteringssystemer som svarer til begrepet operativ evne. Det ene systemet har til hensikt å ivareta MRS mens det andre systemet er utviklet for å ha oversikt over operative ressurser internt. Det er gjort funn som tyder på at dette ikke er kommunisert i etaten. Videre er det gjort funn som kan tyde på mangelfull identifisering med rapporteringssystemene og at rapporteringssystemene har forbedringspotensialet for å kunne benyttes til styring av etaten.