Summary:

Norsk politi har i dag unntak fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Disse unntakene er regulert i egne arbeidstidsbestemmelser for politiet, en avtale som går mellom arbeidsgiver og arbeidstaker partene, med ca 2 års intervall for revisjon. Tittelen - hvor omfattende er unntakene i politietaten? Er ytterligere unntak og innskrenkninger veien å gå? – ser på omfanget av politiet unntaksbruk, og ser også litt vegen videre, om hvorvidt det er behov for unntak, ev flere unntak. Det teoretiske rammeverket i oppgaven går på institusjonell teori, samt at jeg gjennom oppgaven har gått igjennom forarbeidene til arbeidsmiljøloven i 1977 og 2005, for å rede grunnen for hva lovgiver legger til grunn for de ulike paragrafer i arbeidsmiljøloven. Videre er det viktig å se på politiets organisering og Nærpolitireformen, som sier noe om hva som har skjedd og hvilken utvikling det er i politietaten. Jeg har også sett at politiet har de siste 10 årene har fått økte budsjetter og har fått økt antall stillinger vesentlig. Jeg har valgt å bruke en dokumentanalyse, for å forsøke å belyse situasjonen objektivt med de fakta som foreligger, med de styrker og svakheter det medfører. Gjennom dokumentanalysen har jeg sett på bruken av unntakene dokumenteres gjennom evalueringsrapporter av arbeidstidsbestemmelsene, hvor partene og Hovedvernombudet, ser på praktiseringen av avtalen. Unntaksbruken i Politiet har gått ned siden 2009, men er fortsatt høy. Med økte bevillinger og økt mannskap så skulle en forvente at reduksjonen var større gjennom disse årene. Ved nærmere undersøkelser så ser en at 80% av de som er berørt av avtalen, har 0 til 2 bruk av unntak i løpet av 1 år. Avtalen koster samfunnet en del millioner i året, og det er her muligheter for å kunne gjøre grep for å omdisponere midlene. Enkelte avdelinger i politiet er helt klart fortsatt avhengig av unntak fra arbeidstid for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Av den resterende massen ansatte, vil det være muligheter for å gjøre tilpasninger, som vil medføre mindre bruk av unntak, og en godtgjørelse til de som faktisk har behov for unntakene.