Summary:

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke bruken av balansert målstyring i politietaten. I oppgaven er Upper Echelon perspektivet samt betingelsesteori, benyttet i et forsøk på å forklare hva som gjør at noen benytter balansert målstyring og andre ikke. Avhandlingen besvarer følgende problemstilling: «I hvilken grad brukes balansert målstyring i politietaten, og hvilke faktorer påvirker bruken?» For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført en kvantitativ studie, i form av en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt til administrasjonssjefer og økonomisjefer i 27 politidistrikter og fem særorganer. Totalt 26 politidistrikter og særorganer besvarte undersøkelsen. Resultatene fra spørreundersøkelsen dannet så grunnlag for først å se på hvor utbredt bruken av balansert målstyring var, deretter for å se hva som påvirket bruken. For å diskutere det sistnevnte benyttet vi oss av Upper Echelon perspektivet og betingelsesteori, hvor vi ved hjelp av blant annet karakteristika ved økonomi- og administrasjonssjefene kunne forklare hvilke faktorer som påvirket bruken. Resultatene fra avhandlingen tyder på at balansert målstyring blir brukt blant lederne hos flere politidistrikter og særorganer i politietaten. På en skala fra 1 til 5 viste resultatene fra spørreundersøkelsen at gjennomsnittlig uttalt bruk av balansert målstyring, var like i overkant av 3. Videre tyder resultatene på at karakteristika ved lederne som alder og antall år med høyere utdanning, har signifikant sammenheng med bruken av balansert målstyring. Det samme gjelder for i hvor stor grad distriktene og særorganene er ekstrovert. Disse funnene underbygger tidligere forskning. De andre variablene som ble testet, ansiennitet, erfaring fra privat sektor, kjønn og størrelse, bidro i mindre grad til å forklare bruken av balansert målstyring i politiet. Dette er verken med på å underbygge eller svekke tidligere forskning, da resultatene av tidligere forskning på området som har inkludert disse variablene har spriket. Studien indikerer at bruken av Upper Echelon perspektivet er relevant innen politiet, da administrasjonssjefer og økonomisjefer har god kjennskap samt stor påvirkningskraft på politidistriktets og særorganets valg av styringsverktøy.