Summary:

Sammendrag: Temaet for denne avhandlingen er å se på de praktiske implikasjonene av offentlige reformer inn i Forsvaret, da det er tiltakende krav om mest mulig forsvar for hver tildelt krone. Målet er å se på hvordan implementeringen av en New Public Management (NPM) reform som periodisert regnskapsprinsipp utfolder seg og hvilke rasjonale som ligger til grunn. I tillegg til de implikasjoner og resultater dette får for Forsvarets avdelinger. Avhandlingen har en interpretivistisk kvalitativ tilnærming for å besvare problemformuleringen. Det er lagt opp til en casestudie med intervjuer, dokumentgjennomgang og innsamling av data knyttet til innføringen av periodiseringsprinsippet i Forsvaret. Besvarelsen kan ikke vise til at innføring av bedriftsøkonomiske reformer i Forsvaret vil medføre: bedre ressursutnyttelse, mer effektiv produksjon, redusert kostnadsnivå, bedre kvalitet og tydeligere målsetninger. Snarere viser avhandlingen det motsatte at det er for optimistiske holdninger til hva en privat styremåte kan bety for en offentlig virksomhet, særlig da grunnleggende prinsipper om å tjene penger kontra å produsere velferd ikke kan sammenstilles. Videre fremkommer det at private også har store transaksjonskostnader og utfordringer til implementerings av nye regnskapsløsninger. Besvarelsen gir verdifull innsikt om de praktiske implikasjonene NPM verktøy har å si for Forsvarets interne organisasjon og hva som kan forventes ved innføringen av periodiseringsprinsippet. Oppgaven ser hvordan prosesser utfolder seg ved innføring av nye prinsipper. Periodiseringsprinsippet gir antagelig bedre oversikt over egen organisasjon siden en samler regnskapsinformasjon i et system, likevel er ikke all informasjon implementert – og nødvendige rapporter kreert. Når all informasjon er lagt inn, og en kan gjennomføre gode uttrekk, kan det være mulig å hente ut effektivitetsgevinster og redusere kostnadene. Eksisterende NPM litteratur tenderer til å ha situasjonsforståelse før og etter innføring, men det synes som utviklingen og prosessen imellom ikke er dekket opp. Oppgaven bidrar til hva som skjer internt i en bedrift, om hvilke konsekvenser ulike effektiviseringsverktøy har for bedriften. En ser noen trekk av hva som hindrer en sømløs og effektiv implementering. En får innblikk i noen av de prosessene som stopper effektivisering og gir store ressurspådrag. En gjennomgang av noe eksisterende litteratur viser at NPM reformer har kostet mer, og i stort gitt det samme resultatet. Konsekvens av NPM reformer har vært en konkurranseutsetting av virksomheter med inntjeningspotensial, mens virksomheter med lave inntjeningsmuligheter har blitt beholdt av det offentlig virke. I tillegg ser en at det som er konkurranseutsatt i stort har blitt leid tilbake for en dyrere penge enn hva det opprinnelig kostet. Avhandlingen viser videre at NPM reformer og periodiseringsprinsippet i seg selv ikke er en garanti for effektiv ressursutnyttelse og mer Forsvar for pengene. Det en ser er at administrative enheter flyttes ut av Forsvaret, men opprettholdes under andre etater – hvor det vokser frem ulike ledergrupper som det ikke var behov for i opprinnelig organisasjon. Ny teknologi og løsning for Forsvarets ansatte blir en aktør som påvirker brukernes bruksmønstre. Teknologien har brakt mer kompleksitet enn forutinntatt ved innføringen og skapt uventede utfall. Periodiseringsprinsippet er i seg selv et verktøy for å skape oversikt og tallgrunnlag som kan støtte opp under ulike beslutninger som ledelsen må ta. Det er innen dette domenet at prinsippet kan gjøre nytte. Hvor det kan synliggjøre hvordan ressurser har blitt brukt, som skaper en forståelse av hva som kan gjøres om innen investeringer, drift og den organisering som er best for Forsvaret for å produsere mest mulig operativ evne. Likevel vil dette kreve at beslutningstakere evner å gå i takt og enes om hva som er fornuftig å anskaffe, som gir synergier på tvers av Forsvarsgrener og inn i allianser som Norge er en del av.