Summary:

I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss temaet fryktkultur i politiet. I forbindelse med
terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22, juli 2011, fikk kulturen i norsk politi et voldsomt
negativt fokus. I etterkant av terrorhandlingene nedsatte regjeringen Gjørv-kommisjonen, som
skulle evaluere politiets innsats. Kommisjonens rapport konkluderte med at det som i all
hovedsak skilte det som gikk bra fra det som gikk dårlig 22. juli, var knyttet til holdninger,
kultur og ledelse i politiet. I forlengelsen av dette ble det hevdet i media at det hadde etablert
seg en fryktkultur i politiet der de politiansatte var redd for å si, eller gjøre noe feil av frykt
for konsekvensene. På bakgrunn av dette fremstod fryktkultur som et dagsaktuelt tema som vi
ønsket å forske videre på for å skaffe oss en større innsikt i hvordan dette kan forstås og
forklares i politisammenheng. Dette ledet oss frem til følgende problemstilling:
Hvordan beskrives og oppleves fryktkultur i politiet, og hva fører den til?
For å få svar på problemstillingen utarbeidet vi disse fire forskningsspørsmålene:
Hvordan forstår politiansatte begrepet fryktkultur?
Hvordan forstår politiansatte fenomenet fryktkultur?
Hvordan mener politiansatte at fryktkulturen kommer til uttrykk?
Hvilke konsekvenser mener de politiansatte at en fryktkultur fører til?
I oppgaven har vi tatt utgangspunkt i teori om frykt og fryktkultur, samt to organisatoriske
perspektiver, det instrumentelle og det institusjonelle. Ut ifra den presenterte teorien
utarbeidet vi noen forventninger om funn, knyttet til forskningsspørsmålene våre. For å få
svar på forskningsspørsmålene har vi benyttet oss av kvalitativ metode hvor vi har
gjennomført 15 dybdeintervjuer av politiansatte i fire ulike politidistrikt.
Hovedfunnene i undersøkelsen viser at fryktkultur er subjektivt, at de politiansatte opplever at
det eksisterer en fryktkultur i politiet, og at denne kulturen fremstår som et problem.
Opplevelsene av fryktkulturen er knyttet til et fryktskapende system og en fryktskapende
ledelse. I tillegg til at de formelle faktorene fremstår som relevante, viser funnene at den
uformelle kulturen i organisasjonen også har stor påvirkning. Fryktkultur handler om en
kultur i politiet, hvor det er manglende ytringsfrihet, som bidrar til å hindre læring og
utvikling i organisasjonen. Selve begrepet, blir beskrevet som noe medieskapt, overdrevent,
og som kan misbrukes.