Summary:

I både norsk og internasjonal sammenheng har global oppvarming og behov for utslippsreduksjon av klimagasser vært et av de store politiske temaene. De siste årene har også byggesektoren blitt en del av klimadebatten, og utredninger viser at sektoren har et stort potensiale for utslippskutt og en mer klimavennlig produksjon.
Denne oppgaven er en kvalitativ studie av utviklingen av en miljøstrategi med klimafokus i Statsbygg. Problemstillingen tar sikte på å gi en beskrivende og forklarende analyse av hva som forklarer endringen i Statsbyggs miljøpolicy.
I oppgaven argumenteres det for at Statsbygg over tid utviklet en miljøstrategi som hadde som mål å imøtekomme politiske målsetninger om reduserte klimagassutslipp uten at det har vært sterke økonomiske insentiver eller sterke sentrale krav til virksomheten. Hovedfunnene i oppgaven viser at ulike forhold har innvirket på endringen i Statsbyggs miljøstrategi, men at det var faktorer innad i organisasjonen som fungerte som drivkraft for endringene.
Med utgangspunkt i policy- og implementeringsteori har jeg skissert tre ulike forklaringsmodeller. To av tilnærmingene forklarer policyendring som en sentralt styrt prosess, mens en forklarer det som en lokalt styrt prosess.
Tekst- og dokumentanalyse, deltagende observasjon og intervjuer med sju strategisk utvalgte informanter har vært underlag for datamaterialet. Siden Statsbygg er min arbeidsgiver har dette preget datainnsamlingen. De empiriske funnene viser at eierstyring, politiske signaler og EU- direktiver har hatt innvirkning på endringen av miljøpolicy hvor klimaperspektivet har blitt fremtredende. Allikevel virker den største drivkraften å være organisasjonen selv, som initierte og utarbeidet en ny miljøstrategi på bakgrunn av en dreining innen norsk og europeisk miljø- og klimapolitikk. Gjennom dette arbeidet har både organisasjonen og formelle beslutningstagere over tid endret politikk og praksis.