Summary:

Denne avhandlingen har sitt utgangspunkt i det større barnevernprosjektet Det Nye Barnevernet (DNBV) som ble gjennomført i perioden 2007 til 2011. Ett av hovedfunnene fra DNBV er at de mest utsatte og sårbare familiene i barnevernet også er de familiene som mottar minst hjelp for å forbedre familiefungeringen. Avhandlingens hensikt er å utvide forståelsen av denne problematikken ved å undersøke sårbare barnefamiliers erfaringer knyttet til hjelpetiltak og samhandling med barneverntjenesten. Avhandlingen frambringer utvidet kunnskap som supplerer den eksisterende forskningen på marginaliserte barnefamilier og hjelpetiltak, og frambringer nye perspektiver på barrierer og muligheter som ligger i samhandlingsrommet mellom sårbare barnefamilier og barnevernet. Avhandlingen er en kvalitativ studie og benytter narrativ metode. Avhandlingens empiri består av elleve livshistorieintervjuer. Avhandlingens utvalg består av ti mødre og en far der alle er enslige forsørgere i sårbare barnefamilier som har hatt langvarig kontakt med barnevernet. Tema for intervjuene har vært foreldrenes erfaringer med hjelp fra barnevernet i egen oppvekst, foreldrenes erfaringer som mottakere av tiltak fra barnevernet til egne barn. Avhandlingens datamateriale er analysert gjennom to ulike narrative metoder: en narrativ analyse med fokus på temporalitet og vendepunkter i foreldrenes fortellinger, og en stemmesentrert analyse med fokus på foreldrenes subjektive erfaringer og de emosjonelle aspektene i fortellingene. Datamaterialet er analysert ut fra teoriene til Honneth og Fraser, og marginalisering som teoretisk begrep. Resultatene fra analysene viser at sårbare barnefamilier i langvarig kontakt med barnevernet marginaliseres langs to dimensjoner: en materiell dimensjon og en symbolsk dimensjon. I tillegg viser resultatene at de to dimensjonene ser ut til å sammenveves og få en kumulativ effekt i de mest marginaliserte familiene. Avhandlingen frambringer ny kunnskap om hvordan marginaliseringsproblematikk i møte med barnevernfeltets fag- og verdigrunnlag produserer barrierer i samhandlingen mellom sårbare barnefamilier og barnevernet. Barrierene bygger på samhandlingserfaringer av emosjonelle og krenkende karakterer hos foreldrene, og manglende kunnskap om marginaliseringsprosesser hos barnevernet. Økt deltakelse og medvirkning i egen barnevernsak virker derimot positivt på foreldrenes samhandling med barnevernet.