Summary:

I denne avhandlingen har jeg valgt å ta utgangspunkt i politiet som organisasjon og prosessen knyttet til offentlige evalueringer. Prosessen er ment å tilrettelegge for kunnskapsoverføring fra en ekstraordinær hendelse til en annen gjennom offentlige evalueringsrapporter. Politiet skal være en organisasjon basert på læring, og bruk av evalueringer er et ledd for å tilrettelegge for dette (Politidirektoratet, 2020, s. 216). Formålet med avhandlingen var å undersøke hvordan offentlige evalueringer bidro til læring for politiet gjennom en abstrahering av kunnskap fra de ekstraordinære hendelsene. For å svare ut dette ble følgende problemstilling valgt; Hvordan sirkulerer kunnskap i politiet etter ekstraordinære hendelser gjennom offentlige evalueringer?
Undersøkelsene ble gjennomført kvalitativt med casestudie som forskningsdesign. Under datainnsamlingen ble det benyttet to forskjellige kilder til data; arkivkilder og intervjuer. Intervjuene var med personell fra nasjonalt operasjonelt nivå og nasjonalt taktisk nivå, henholdsvis Politidirektoratet, Politihøgskolen og tre politidistrikt. Gjennom en abduktiv tilnærming ble datamaterialet analysert, og kategorisert ut ifra overordnet problemstilling og forskningsspørsmål. Avhandlingen tar utgangspunkt i Latour (1999) sine teorier for sirkulerende referanse og «oversettelse», og ser dette opp mot teorier for organisasjonslæring. Ved bruk av disse teoriene fulgte jeg abstraheringen av kunnskap fra ekstraordinære hendelser for videre tilbakeføring av kunnskap til organisasjonen.
Analyse og drøfting viser hvordan det eksisterer en systematikk for abstrahering av kunnskap gjennom offentlige evalueringsrapporter, men at prosessen for tilbakeføring av kunnskap til praksis fremstår mangelfull. Ved å undersøke de offentlige evalueringsprosessene viser jeg aktørenes betydning for spredning og implementering av kunnskap i organisasjonen. Undersøkelsene avdekte et engasjement knyttet til å dra læring fra de ekstraordinære hendelsene, men organisasjonen mangler både kapasitet og prioritering for implementering av læringspunktene. Gjennom avhandlingen viser jeg videre til hvordan ulike faser i den offentlige evalueringsprosessen påvirker spredning av kunnskap i organisasjonen, og hvilke faktorer som har betydning for denne prosessen.