Summary:

Dyrevelferd er et viktig samfunnsområde, og hvordan vi behandler dyrene sier noe om samfunnet vårt. Dyrevelferdsloven trådte i kraft 1.1.2010, og har over tid utviklet seg i tråd med kunnskapsutviklingen om dyr og deres behov. Loven skal sette et godt eksempel for dyrs interesser, også i internasjonal sammenheng. Det er Mattilsynet som forvalter denne loven, og bekymringsmeldinger er et viktig verktøy for å avdekke avvik fra lovverket. Dyrevelferdsloven stiller krav til menneskers opplysningsplikt, da den tillegger mennesker en plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom dyr lider. Varslingen skjer ofte via en bekymringsmelding til Mattilsynet.
Temaet for denne oppgaven er prioriteringsprosessen av bekymringsmeldinger hos Mattilsynet. Formålet er å gi kunnskap om hvordan Mattilsynet jobber for å avdekke brudd på dyrevelferdsloven, og hvordan offentlige myndigheter bruker opplysninger fra allmennheten ved lovhåndhevelse. Avhandlingen tilbyr kunnskap om hvilke mekanismer som ligger bak prioriteringer av bekymringsmeldinger, og hvilke utfordringer inspektørene i Mattilsynet møter i dette arbeidet.
Forskningsspørsmålet ble blant annet utarbeidet med inspirasjon fra forskningsprosjektet Aniwel, og med denne avhandlingen vil jeg bidra med å tette et kunnskapshull på forskningsfeltet. Forskningsspørsmålet som blir stilt i avhandlingen er:
Hvordan prioriterer Mattilsynet saker å følge opp ut ifra bekymringsmeldingene de får inn?
Jeg stiller videre fire underforskningsspørsmål:
1: Hvilke kriterier ligger bak prioriteringer av innsendte bekymringsmeldinger?
2: Hvilke prosedyrer ligger bak prioriteringer av innsendte bekymringsmeldinger?
3: Hvilke problemer opplever inspektører i prioriteringsprosessen av bekymringsmeldinger?
4: Hvilke ressurser påvirker prioriteringsarbeidet til inspektørene?
Spørsmålene er interessante fra et samfunnsanalytisk perspektiv fordi de søker svar på hvordan offentlige myndigheter tar valg om prioriteringer i offentlig lovhåndhevelse.
I arbeidet med denne avhandlingen har jeg benyttet meg av kvalitative intervjuer som metode for å samle inn empirisk data. Datamaterialet baseres på dybdeintervjuer med tre inspektører i Mattilsynet, og er videre analysert med bakgrunn i Michael Lipskys teori om bakkebyråkrater. Ved å studere dataene i lys av Lipskys teori, søkes det svar på valg som gjøres i prioriteringsprosessen av bekymringsmeldinger. Hovedfunnene viser at det er flere mekanismer som ligger bak prioriteringene av meldingene, som hvorvidt meldingen er mulig å følge opp, om den faller inn under Mattilsynets forvaltningsområde, om meldingen er troverdig og hvor alvorlig det som blir beskrevet i meldingen er. Det finnes også visse prosedyrer som legger føringer på prioriteringene, og inspektørene benytter seg av interne retningslinjer og instrukser i prioriteringsarbeidet. Inspektørene står overfor ulike utfordringer i arbeidshverdagen som påvirker beslutningene deres om prioriteringer, og de benytter seg av både tekniske og kompetansemessige ressurser som hjelpemidler.
Avslutningsvis konkluderes det med at avhandlingen viser hva som ligger bak prioriteringer av bekymringsmeldinger, og at inspektørene bruker skjønnsmessige vurderinger når de tar beslutninger, samtidig som de opplever utfordringer i arbeidshverdagen som påvirker prioriteringene deres.