I 1937 bestemte Justisdepartementet at det skulle etableres en egen overvåkingstjeneste som administrativt skulle underlegges politimesteren i Oslo. Denne enheten skulle koordinere hele landet. Etter ordre fra daværende politimester Welhaven ble tjenestens landsomfattende arkiv tilintetgjort 9. april 1940 og tjenesten oppløst.

Etter annen verdenskrig ble overvåkingstjenesten organisert på nytt etter de samme retningslinjer som i 1937. Det var bl.a. den tyske agentvirksomheten i Norge under den annen verdenskrig som presset fram en organisert bekjempelse av utenlandsk spionasjevirksomhet.

I 1955 ble det besluttet å overføre ledelsen av overvåkingstjenesten fra politimesteren i Oslo til en egen overvåkingssjef. Administrativt var imidlertid overvåkingstjenesten, med unntak av overvåkingssjefen og hans nestkommanderende, fortsatt underlagt Oslo politikammer.

Slik var organiseringen i store trekk inntil 1980, da overvåkingstjenesten ble helt atskilt fra Oslo politikammer og ble en sentral politiorganisasjon direkte underlagt Justisdepartementet. Denne organisasjonen ble hetende Politiets overvåkingstjeneste (POT). Politimesteren i Oslo ble fritatt for ansvar for overvåkingstjeneste i sitt distrikt. Hovedkvarteret til POT er plassert på Politihuset i Oslo. Dette er det som heter Overvåkingssentralen. Regionalt var tjenesten fram til 1977 organisert i distriktssentraler (Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad). I 1977 ble distriktssentralene erstattet av 5 landsdelssentraler (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) med underliggende avdelinger som hver besto av flere politidistrikter.

Ved kgl.res. av 19 august 1994 fikk overvåkingstjenesten ny instruks, og den 12 desember samme år fastsatte Justisdepartementet en ny regionordning for POT. Denne ble iverksatt i 1995, og innebærer bl.a. at overvåkingstjenesten nå ble geografisk inndelt i 7 regioner samt lokale ledd. Hver region ble ledet av en politiinspektør. Da politiet i Norge fikk ny organisasjon 1.1.2002 (Politireform 2000), var den mest synlige endringen at antall politidistrikter ble halvvert fra 54 til 27. Fra samme dato ble også overvåkningstjenesten omorganisert. De viktigste endringene var at de regionale leddene ble lagt ned og tjenesten ble gitt en nytt navn, Politiets sikkerhetstjeneste. De regionale leddene ble erstattet av minst ett årsverk ved alle landets politidistrikter unntatt Oslo. Sysselmannen på Svalbard hører i overvåkningssaker direkte inn under Den sentrale enhet.
Se også: «Innstilling om den forebyggende sikkerhetstjeneste», vedlegg til St.meld.nr.89, (1969-70)
Internett: http://www.pst.politiet.no/

Overvåkningssentralen skifter navn til Politiets overvåkningstjeneste (POT) i løpet av første halvdel av 1980-årene. Navnene brukes over flere år om hverandre i St.prp. nr. 1. Navneendringen her satt til 1985.

PSTS hovedkontor ligger i Nydalen rett utenfor Oslo sentrum. I tillegg har PST ansatte lokalt i landet.

• Oslo politidistrikt

Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal utrede og forberede en overføring av Den kongelige politieskorte fra Oslo politidistrikt til PST med sikte på gjennomføring med virkning fra 1. januar 2022.

Bakgrunn
Organiseringen av livvakttjenesten har vært gjenstand for debatt og utredninger gjennom flere år. Både med hensyn til kvalitet, ressursutnyttelse og fleksibilitet legges det til grunn at det vil være fordeler ved å samle tjenesteutførelsen.

Kilde: Supplerende tildelingsbrev nr. 2 -2021 til Politidirektoratet. Overføring av Den kongelige politieskorte fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste.