Sammendrag:

Vi spør om hvilke effekter rammenotatordningen, som en formell beslutningsprosedyre, har hatt på beslutningsadferden knyttet til EU/EØS-relatert arbeid i norsk sentralforvaltning. Vi retter da oppmerksomheten mot følgende forhold: Når brukes rammenotatordningen? Hvem bruker den? Og hvordan brukes ordningen av disse? Analyseenheten i studien er avdelinger i norsk sentralforvaltning. Når vi svarer på ovenstående benytter vi oss av en strømningsmodell for å strukturere de funn som gjøres. Studiens funn blir tolket i lys av et reformoptimistisk og et reformpessimistisk perspektiv. Sistnevnte perspektiv består av to teorier. En teori om frastøting av konsepter som oppfattes som inkompatible med gjeldende normer og verdier i institusjonen. En teori om frikopling mellom formell struktur og faktisk beslutningsadferd. Hovedfunn i studien er følgende: Rammenotatordningens koordineringskapasitet blir utnyttet i størst grad ved arbeid knyttet opp til EØS-komitéen. Ordningen engasjerer først og fremst deltakere internt i norsk sentralforvaltning. Når det utarbeides rammenotater koordineres det i mindre grad med eksterne interesser som politikere, interesseorganisasjoner og bedrifter. Ordningen synes også i større grad å ha en symbolverdi for at vurderinger er gjort av ansvarlig fagedepartement enn instrumentell verdi som koordineringsverktøy.