Sammendrag:

Et overordnet tema for denne studien er hva som skjer i møtet mellom tradisjonelle normer og verdier i forvaltningen med nye ideer knyttet til riktig organisering utgått fra "New Public Management" - konseptet. Dette temaet har jeg belyst gjennom å studere hvilken effekt fristillingen av Posten har gitt med henhold til hvordan sentrale hensyn på postområdet ivaretas. Studiens problemstilling inneholder to nærmere spesifiserte spørsmål. For det første: Har fristillingen av Posten gitt effekter med henhold til hvordan den politiske styringen av virksomheten utøves og institusjonell autonomi ivaretas? For det andre: Har fristillingen av Posten gitt effekter med henhold til hvordan samfunnshensyn og forretningshensyn defineres og håndteres?
<p>
Analysen av særlovselskapsetableringen sin effekt på definering og håndtering av sentrale hensyn på postområdet, tok utgangspunkt i tre ulike organisasjonsteoretiske perspektiver. Med utgangspunkt i et rasjonelt organisasjonsperspektiv forventet jeg at økt vertikal spesialisering mellom Samferdselsdepartementet og Posten ville frembringe klare effekter med henhold til definering og håndtering av hensyn på postområdet. Med utgangspunkt i et institusjonelt og et kontekstuelt organisasjonsperspektiv, forventet jeg at ny tilknytningsform ikke ville frembringe klare effekter med henhold til hvordan hensyn på postområdet ivaretas. Med et institusjonelt og kontekstuelt utgangspunkt, forventet jeg at definering og håndtering av hensyn på postområdet i stor grad ville preges av henholdsvis institusjonell identitet utviklet innenfor rammen av tidligere strukturelle valg og av teknisk-økonomiske handlingsbetingelser i postaktørene sine omgivelser.
<p>
Ut i fra et rasjonelt organisasjonsperspektiv kunne en altså forvente at ny tilknytningsform ville gi klare effekter på faktisk atferd. Empirisk materiale indikerer imidlertid at ny tilknytningsform bare har gitt svært begrensede effekter på faktisk atferd. Forholdet mellom politisk styring og institusjonell autonomi fremviser stor grad av kontinuitet uavhengig av fristillingsgrad. Det samme er tilfelle med defineringen av og forholdet mellom samfunnshensyn og forretningshensyn. På avgrensede områder har likevel ny tilknytningsform ført til begrensede effekter. For det første har samhandlingsprosedyrene mellom Samferdselsdepartementet og Posten endret karakter i noen grad, i retning av økt vekt på overordnet styring og større institusjonell autonomi. For det andre har ny tilknytningsform skapt en forventning eller oppfatning av at forretningshensyn skal tillegges større vekt i beslutningssituasjoner enn hva som var tilfelle under forvaltningsbedriftsformen. Selv om ikke ny tilknytningsform har gitt vesentlige effekter på faktisk atferd i instrumentell forstand, har særlovselskapsformen bidratt til å bygge opp under og legitimere en allerede etablert institusjonell identitet preget av sterk forretningsorientering og stor institusjonell autonomi. Særlovselskapsformen har således gitt institusjonelle effekter i større grad enn effekter i instrumentell forstand.
<p>
I studien påviser jeg et stort mangfold av faktorer som kan bidra til å forklare begrensede effekter av å etablere Posten som et særlovselskap. Analysen fremhever i særlig grad strukturelle trekk ved forvaltningsbedriftsformen, andre administrative reformer og lovendringer på postområdet, etablert institusjonell identitet og utviklingstrekk i tekniske og økonomiske omgivelser som relevante forklaringsfaktorer.