Sammendrag:

Fra forvaltningsbedrift til særlovselskap: Et studie av endrede rammevilkårs effekter på intern beslutningsatferd i Norges Statsbaner.
Denne oppgaven retter søkelyset mot et forvaltningspolitisk virkemiddel som har stått sentralt i den senere tid, nærmere bestemt nye tilknytningsformer i staten. Oppgaven er basert på et singel case: Norges Statsbaner. Desember 1996 gikk NSB fra å være forvaltningsbedrift til å bli særlovselskap (NSB BA). Internt i NSB skulle fristillingen i første rekke være med på å gi selskapet en større institusjonell autonomi for å kunne ivareta forretningsmessige og markedsmessige disposisjoner. Dette har skapt følgende problemstilling for oppgaven: Hvilken effekt har fristillingen medført på beslutningsatferd knyttet til definering av mål for virksomheten, reorganisering og rekruttering? En endring i beslutningsatferd på disse områdene er med på å illustrere i hvilken grad fristillingen har vært med på å øke omstillings- og endringstakten samt forretnings- og markedsorienteringen i selskapet.
Funn: For å svare på oppgavens problemstilling har jeg analysert beslutningsatferden ut i fra fire organisasjonsteoretiske perspektiver. Analysen ut i fra et instrumentelt perspektiv viser til at fristillingen av NSB har påvirket definering av mål for virksomheten. Fristillingen ser ut for å ha medført en økt vektlegging av forretningsmessige hensyn. Som en følge av særlovselskapsetableringen kommer slike hensyn i større grad til uttrykk. Orientering mot markedet og kundene, samt fokusering på den konkurransesituasjonen NSB befinner seg i, er gjennomgående. Når det gjelder atferd knyttet til reorganisering og rekruttering ser det ut for at fristillingen har hatt begrensede effekter. Det skjer ingen direkte endringer i vektlegging av hensyn knyttet til disse effektdimensjonene. På disse områdene er det andre faktorer enn ny tilknytningsform som har hatt større forklaringskraft. Analysen ut i fra et teknisk omgivelsesperspektiv viser til at faktorer som tap av konkurransekraft, ny markedssituasjon, forestående integrasjon i Europa og kundetilfredshet har medført endringer i beslutningsatferd knyttet til reorganisering og rekruttering. Dette er med på å bygge opp under konklusjonen om at fristillingen har hatt begrensede effekter. Denne konklusjonen blir gitt ytterligere støtte for gjennom et institusjonelt omgivelses-perspektiv. Ut i fra dette perspektivet kan ny tilknytningsform betraktes som en institusjonalisert standard/mote, som kun har effekt av symbolsk karakter. Dette fant jeg støtte for gjennom et misforhold (dekobling) mellom definering av mål for virksomheten og beslutningsatferd knyttet til rekruttering og reorganisering. I lys av mål for virksomheten fremstår NSB som et moderne kundeorientert selskap. Internt ser beslutningsaferden ut for å være styrt av tradisjonelle normer og verdier. Ut fra et klassisk institusjonelt perspektiv har institusjonaliserte normer og verdier vært sentrale forklaringsfaktorer når det gjelder atferd knyttet til reorganisering og rekruttering. Under forvaltningsbedriften har det pågått en gradvis utvikling i forretningsmessig retning. Normer og verdier for konkurranse, kundeorientering og forretningsmessig drift ser ut for å være etablert allerede under denne tilknytningsformen. Fristillingen kan i så måte betraktes som en videreføring av en allerede etablert norm om forretningsmessig drift. Analysen ut i fra dette perspektivet dannet grunnlaget for å omtale fristillingen i lys av institusjonelle effekter. Ny tilknytningsform for NSB har vært med på å videreutvikle selskapet i forretningsmessig retning, uten at det har gitt seg utslag i umiddelbart synbare effekter. Slike aspekter har dannet grunnlaget for oppgavens hovedkonklusjon: Innen for rammen av en rekke påvirkningsfaktorer ser ny tilknytningsform ut for å være med på å legge føringer på beslutningsatferden, om ikke i umiddelbart synbare effekter, så effekter i form av en videreføring av en gradvis videreutvikling i forretningsmessig retning. En sentral betraktning i lys av denne konklusjonen er at denne oppgaven kun har vist til hvilke effekter ny tilknytningsform har hatt på effektdimensjonene: definering av overordnede mål for virksomheten, reorganiseringer og rekruttering. Studien har ikke tatt høyde for at ny tilknytningsform kan ha hatt effekter på andre områder. I denne sammenhengen kan blant man nevne at ny tilknytningsform har gitt ny muligheter til bedre avlønning av personell. Bedre lønnsvilkår under særlov-selskapet har skapt større muligheter rekruttering av aktører fra det private næringsliv. Videre har ny tilknytningsform gitt NSB BA muligheten til å ta opp lån, noe som igjen har medført en utbedring og utskifting av materiell parken. Videre har tilknytningsform skapt en mer oversiktlig organisasjon i lys av utskillingen av Jernbaneverket. Dette er aspekter som er med på illustrere at fristillingen kan ha hatt effekter på områder som ikke er blitt belyst i oppgaven. Å foreta empirisk etterprøving av dette kan være en oppfordring til studenter som ønsker å ta opp tråden etter meg.