Sammendrag:

Når New Public Management inspirerte reformer innføres i ulike land, er utvikling av mål- og resultatstyringseknikker et viktig element for å ivareta balansen mellom politisk styring og institusjonell og profesjonell autonomi. Mål- og resultastyring bygger på forutsetninger om at målene er utvetydige, at det er lett å formulere virkemidler, å måle og rapportere resultater og å utvikle velfungerende incentivsystemer. Vår tese er imidlertid at moderne resultatstyringsteknikker av denne typen verken er nøytrale eller objektive, men heller temmelige komplekse strukturer som åpner for store skjønnsmessige vurderinger og som er vevd inn i en politisk–institusjonell kontekst. For å analysere hvordan mål- og resultatstryingsteknikker fungerer i praksis, har vi fokusert på sykehusreformen i Norge. Vi undersøker to ulike sider ved reformen. For det første hvordan ledere i lokale og regionale helseforetak vurderer ulike effekter og implikasjoner av reformen og hvordan dette varierer med tillitsbaserte og resultatbaserte styringsmodeller. For det andre hvordan det innsatsrelaterte DRG-baserte finansieringssystemet i sykehusene fungerer i praksis gjennom fokus på problemer og dysfunksjoner som kan oppstå. Ved hjelp av et bredt institusjonelt perspektiv viser vi hvordan mål- og resulttstyringsteknikker innenfor sykehusvesnet i realiteten er et blandet og komplekst system som er baert på ulike logikker. Disse omfatter instrumeltelle elementer fra NPM systemene kombinert med ad hoc inngrep fra politisk lederskap, betydningen av adminsitrative kulturer, tradisjoner og tillitssrelasjoner, elementer av upassende handlinger basert på egeninteresse og omgivelsdespress.