Sammendrag:

Reformpolitikk for å slanke og effektivisere staten har feid som er bølge over mange land. I Norge har reformene startet senere, på grunn av olje- og gassrikdom. Men de har fulgt et internasjonalt mønster - selv om prosessen med fristilling og markedsretting griper dypere mange andre steder.
Viktige virkninger er tvetydige og uforutsette. På noen punkter har reformpolitikken gitt bedre oversikt, på andre punkter en mer uoversiktlig flora av institusjoner. Overgangen fra regelstyring til målstyring kan gi utilsiktede endringer av mål. Fristilte organer må følges opp gjennom et regelverk, og nye kontrollorganer opprettes. Den fragmenterte staten har tre hovedtemaer: spenningene i den reformerte sentralforvaltningen; balansegangen i den vanskelige samordningen; hovedlinjene i det styringspolitiske hamskiftet. I innledningen binder redaktørene sammen de øvrige kapitlene, og setter dem inn i en prinsipiell sammenheng. Linjene trekkes også til den forrige norske maktutredningen. Boka gir nye og originale bidrag til forståelse av den norske staten og de offentlige reformprosessene.