Sammendrag:

Undersøkelsen viser at intensjonene med de regionale utviklingsprogrammene langt på vei ikke synes å være innfridd. Dette skyldes blant annet at viktige målsettinger knyttet til samordning av prosesser og virkemiddelbruk på regionalt nivå ikke er oppnådd. Styringssignalene fra det nasjonale nivået er generelle og lite forpliktende og motiverer i liten grad til samordning og deltakelse.

Undersøkelsen viser at de regionale utviklingsprogrammene langt på vei begrenser seg til midler fra de distriktspolitiske tilskuddsordningene fra Kommunal- og regionaldepartementet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Etter Riksrevisjonens syn innebærer dette at samordningen av virkemidler har vært mindre omfattende enn det som ble lagt til grunn, og at de regionale utviklingsprogrammene fungerer relativt sett best i fylker med høy distriktspolitisk status. Dette gjør at de framfor å være effektive handlingsprogrammer for hele regioner, får et sterkere preg av å være distriktspolitiske utviklingsprogrammer.