Sammendrag:

Denne rapporten er sluttrapporten fra prosjektet Evaluering av samordningsforsøkene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten som Telemarksforsking-Bø har utført på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. Samordningsforsøkene startet opp i 2002 og ble avsluttet ved utgangen av 2005. Formålet med forsøket har vært å styrke samordningen av tjenestene i Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten med tanke på å oppnå målsettingene om en mer brukervennlig og effektiv forvaltning samt å få flere i jobb og færre på passive ytelser.

Evalueringen tar i bruk både kvalitative og kvantitative metoder for å belyse hvilke virkninger forsøkene har hatt. De viktigste kildene er intervjuer med medarbeidere og leder i forsøkene og en brukerundersøkelse gjennomført både i forsøkene og i et tilsvarende antall sammenligningskommuner.

De aller fleste medarbeiderne i forsøkene opplever at samordningen av de tre tjenestene har bidratt til en forbedring av tjenestetilbudet. Spesielt trekkes frem at informasjonsflyten mellom etatene har blitt bedre og at brukere med tverretatlige tjenestebehov har fått bedre avklaring. Brukerundersøkelsen viser imidlertid at brukerne i forsøkene samlet sett ikke er mer fornøyd enn brukerne i sammenligningskommunene. Resultatene varierer imidlertid mellom ulike brukergrupper og mellom forsøkene. Når vi sammenligner brukere som opplever å ha behov for et samordnet tjenestetilbud, finner vi at de i forsøkene er klart mer fornøyd enn i sammenligningskommunene. Det samme gjelder også ungdom. Begge disse gruppene har også vært prioritert i forsøkene.

Evalueringen peker også på noen sentrale barrierer i forhold til å integrere de tre etatenes tjenester. For det første har de tre etatene forskjellige saksbehandlingssystemer som oppleves å være en barriere i forhold til å utveksle informasjon på tvers av etatene. For det andre oppleves kompetansespennet å være stort når medarbeiderne skal jobbe på tvers av de tre etatenes fagområder. For det tredje oppleves de tre etatenes virksomhets- og resultatmål å kunne komme i konflikt med hverandre, og dermed til at de tre etatene prioriterer ulikt. Sist, men ikke minst, har flere forsøk opplevd et misforhold mellom omfanget av brukere de har avklart og omfanget av tiltaksressursene de har hatt til rådighet.