Sammendrag:

Dette notatet baserer seg på en studie av hvordan mål- og resultatstyring ble praktisert i styringsdialogen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Arbeids- og velferdsdirektoratet i perioden 2006 til 2009. Praksisen er beskrevet ved å sammenligne empiri med en idealmodell for hvordan mål- og resultatstyring er ment å skulle fungere. Denne praksisen er så analysert ved hjelp av et instrumentelt- et kulturelt- og et myteperspektiv.

Den studerte perioden representerer en startfase for Arbeids- og velferdsdirektoratet som en ny etat etter at Aetat og Rikstrygdeverket ble slått sammen fra 1. juli 2006. Karakteristiske trekk ved styringen av de gamle etatene kommer også til syne i mål- og resultatstyringen av Arbeids- og velferdsetaten. Mål- og resultatstyringen innen områder som Aetat tidligere hadde ansvar for er mer idealtypisk enn for områder som Rikstrygdeverket hadde ansvar for. Det har som følge av sammenslåingen vært et omfattende organisatorisk reformarbeid i perioden. Et interessant funn er at oppfølgingen av dette reformarbeidet var skilt ut fra den ordinære etatsstyringsprosessen hvor man styrte driften av etaten, for i stedet å bli fulgt opp gjennom egne møter om reformen.

Mål- og resultatstyringen av Arbeids- og velferdsetaten er i hovedsak et administrativt anliggende, og politisk ledelse er i liten grad involvert i den tekniske utførelsen av styringssystemet. På grunn av en rekke avvik mellom praksisen og det som er beskrevet som en idealmodell for mål- og resultatstyring, er det tvilsomt om mål- og resultatstyringen av Arbeids- og velferdsetaten kan karakteriseres som et teknisk styringsverktøy. Samtidig blir de bakenforliggende ideene ved systemet beskrevet som et nyttig utgangspunkt for etatsstyringen, og det er derfor mer nærliggende å karakterisere mål- og resultatstyringen som en styringsfilosofi. At den omfattende rapporteringen har en viktigere funksjon som informasjonskilde for politisk ledelse, enn som verktøy for utvikling av mål, kan også støtte en karakteristikk som kontrollsystem.