Sammendrag:

Dette notatet retter oppmerksomheten mot integreringen av de tre etatene/tjenestene Aetat, trygdeetat og deler av den kommunale sosialtjenesten på det enkelte lokale Navkontoret. Denne integrasjonen skal ideelt sett resultere i en nedbygging av gamle etatsskiller, herunder arbeidsformer, og i etableringen av en ny felles yrkesrolle forankret i målene om arbeidsretting og brukerretting. Hovedproblemstillingen er om, og eventuelt hvordan, en ny yrkesrolle utvikles på det lokale Nav-kontoret på tvers av de gamle etatsskillene og hvilke spenninger som oppstår i denne prosessen?

I utformingen av en ny yrkesrolle ble det spesielt fokusert på at de ansatte måtte bevege seg bort fra en tradisjonell saksbehandlerrolle og over mot det som ble kalt en veilederrolle. Den byråkratiske saksbehandlerrollen ble i stor grad sett på som uforenelig med Nav-reformens mål. Arbeidsretting, individualisering, skreddersøm og brukerretting vektlegges sterkt med arbeidsretting som det grunnleggende målet. Veilederrollen er også nært knyttet til generalistmodellen i organiseringen av det lokale Nav-kontoret.

Notatet identifiserer noen sentrale spenninger i utviklingen av en ny yrkesrolle i Nav. Det kan for eksempel være vanskelig å etablere en slik rolle og samtidig ivareta de produktivitets- og effektivitetskrav som må innfris i etaten. Mange oppfatter også at deres egen profesjons- og fagkompetanse nedvurderes i forhold til etableringen av en ny generalistrolle. Denne type kritikk kommer som oftest fra sosialarbeidere og tidligere trygdefunksjonærer. Det synes å være en tendens til en re-spesialisering (for eksempel i forhold til målgrupper) av yrkesrollen blant de kontorene som i sterkest grad har forsøkt å innføre en ny yrkesrolle i Nav via generalistmodellen. Det er imidlertid ikke snakk om å gå tilbake til situasjonen før reformen. De absolutt fleste er fornøyde med at de tre etatene er integrerte i Nav. Men mange mener at man har gått for langt i retning av integrering på grunnlag av en generalistmodell, og at man har gått for fort frem. Det holder ikke med kurs, man må kunne ha tid til å lære i praksis.