Halhjem, Frank (2007):
Universitet og marked – Innovasjon og byråkrati
Bergen: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Universitetet i Bergen. Masteroppgåve.
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2615/Masterthesis_Halhjem.pdf
Omtale:
https://bora.uib.no/handle/1956/2615
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge
NSD-referanse:
2923
Disse opplysningene er sist endret:
9/1 2013
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
- Statens nærings- og distriktutviklingsfond
- Universitetet i Oslo
- Universitetet i Bergen
- Norges forskningsråd
- Høgskolen i Bergen
Horisontal dimensjon:
- Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter
Sammendrag:
Tittelen på denne oppgaven impliserer at universiteter beveger seg fra mer tradisjonelle forskningsinstitusjoner til å ha større fokus på forretningsdrift enn tidligere. Et viktig område ved dette er kommersialisering av forskningsresultater. Denne formen for aktivitet kalles gjerne for teknologioverføring. Vanlig akademisk publisering kan i verste fall gjøre at bedrifter i andre land enn opphavet kan snappe opp resultatene og skynde seg å ta patent eller å beskytte disse på en annen måte, noe som kan gå ut over bedrifter i regionen eller landet til universitetet som produserte resultatene, noe som i en global sammenheng ses på som et økende problem. Dette fører også til at forskningsinstitutter og laboratorier i større grad blir styrt som forretningsvirksomhet enn før. Det er også tegn på at teknologioverføring kan føre til inntekter for universitetene. Stanfords Technology Licensing Office får inn mellom 50 og 60 millioner USD per år i royalty-inntekter, dette er kanskje ikke mye i forhold til en samlet budsjett på 2.9 milliarder dollar men er likevel en betydelig sum bare fra patenter og royalty. Eksempler som Standford og MIT gir inntrykk av at det kan være penger å tjene på kommersialisering. Det er lett å glemme at det er enorme kostnader som ligger bak de inntekter som kommer tilbake til universitetene (Bok 2003:100), dette er enda en god grunn til å opprette tiltak for å beskytte slike satsninger.
En undersøkelse av FORNY programmet viser at etter 5 år er 83 prosent av FORNY bedriftene fremdeles virksomme, dette kan være et tegn på at levedyktigheten er stor blant disse selskapene (Bolkesjø, Vareide 2005). FORNY bedrifter er startet opp ved hjelp av FORNY prosjekt midler, som er et statlig støtteprogram for innovasjon og grunderaktivitet. Når slike selskaper starter opp med grunnlag i oppdagelser eller oppfinnelser i universitetssektoren kalles det gjerne spin-off. De samme selskapene har likevel hatt problemer med å vise til gode resultater og inntjening, ytterst få av disse selskapene kan vise til positive regnskap. I Norge er det meget stor fokus på spin-off aktivitet som en av de viktigste aktivitetene ved kommersialisering, dette reflekteres også i lokale TTO brosjyrer. I Norge etableres ca 25000 nye bedrifter hvert år hvorav ca 150, som tilsvarer 0,5% kan klassifiseres som nye teknologibaserte foretak (NTBF). Beregninger gjort i samme rapport viser at dersom vi fremover har den samme etableringstakt og veksttakt som vi har kunnet observere de siste 10 år; så vil vi om 10 år få ca 2500 flere sysselsatte i NTBF. Dersom veksttakten på ca 0,6 sysselsatte per år per bedrift tredobles for å komme på linje med mer dynamiske regioner i verden og vi makter å øke tilgangen på nye NTBF med 50% vil dette føre til 10 000 nye arbeidsplasser om 10 år. Til sammenligning er 17 000 personer direkte sysselsatt i olje og gassvirksomhet i dag.