Sammendrag:

Studiens tema er utviklingen av musikkterapi innenfor norsk kriminalomsorg. Som fag er musikkterapi et relativt nytt bekjentskap for mange, og kriminalomsorgen er også i kontinuerlig utvikling. Men siden det er tilsynelatende vesensforskjell i det ideologiske fundamentet, i tillegg til størrelsesomfang og tradisjon, vil også forutsetningene for utvikling være forskjellige. I den forbindelse kan fengslene sees på som en differensiert institusjonsgruppe i seg selv og det er et delmål for studien å se på hvordan ulike fengsler har mottatt musikkterapeutene. Det er også interessant å se på tidspunktet for oppstarten av samarbeidet og hvilke forutsetninger den enkelte fengselsinstitusjonen har for et slikt samarbeid. I forhold til musikkterapeutene ønsker studien å undersøke i hvilken grad arbeidet i fengslene har påvirket musikkterapiprofesjonen og hvorfor musikkterapeutene har ønsket å arbeide i fengslene. De ulike musikktilbudene i fengslene drives både av utdannete musikkterapeuter og musikkpedagoger og dette har gitt studien en ekstra dimensjon. Jeg har dermed kunnet sammenligne arbeidet som utføres av musikkterapeutene med en annen yrkesgruppe og har derfor ønsket å finne ut om det eksisterer signifikante forskjeller mellom musikkterapeuter og musikkpedagoger i en fengselskontekst. Følgelig har det vært viktig å definere musikkterapi for å finne ut om det drives med direkte musikkterapeutisk arbeid i fengslene eller om arbeidet kan utføres av musikkyndige betjenter, lærere eller andre med lignende kompetanse. Svaret gir grunnlag for å si noe om musikkterapeutene i fengslene som eksklusiv yrkesgruppe.