Kolbeinstveit, Atle (2009):
Grønne sertifikater. Et norsk perspektiv på saken om et pliktig elsertifikatmarked mellom Sverige og Norge.
Bergen: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Universitetet i Bergen. Masteroppgåve.
Publikasjonstype:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Fulltekst:
https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3133/52814007.pdf
Omtale:
https://bora.uib.no/handle/1956/3133?show=full
Antall sider:
114
Publiseringsspråk:
Norsk
Land publikasjonen kommer fra:
Norge, Sverige
NSD-referanse:
2927
Disse opplysningene er sist endret:
9/1 2013
Spesifikke virksomheter publikasjonen omhandler:
Horisontal dimensjon:
- Departement
- Statsforetak
Sammendrag:
Elsertifikater eller grønne sertifikater er en markedsbasert og forbrukerfinansiert støtteordning for ny fornybar kraft. Norske myndigheter vurderte å opprette et felles marked for elsertifikater sammen med Sverige. På Stortinget var det tilsynelatende politisk enighet om å utforme et sertifikatmarked sammen med Sverige. Allikevel ble samtalene mellom landenes myndigheter innstilt vinteren 2005-2006 . Jeg har undersøkt denne saken i et norsk perspektiv ved å innhente dokumenter og ved å gjøre intervjuer med aktører i saken. Oppgaven søker å gi økt forståelse av norske posisjoner i saken og bruker disse for å gi forklaringer på utfallet. På bakgrunn av tre modeller inspirert av Graham Allison's artikkel "Conceptual models and the Cuban Missile Crisis" (1969) har jeg spesielt undersøkt tre hypoteser.
Den første hypotesen var at regjeringen Stoltenberg II oppfattet at grønne sertifikater ville gi høyere strømpriser for forbrukerne, og at regjeringen videre oppfattet at dette ville gi lavere velgeroppslutning. Jeg har funnet at denne hypotesen hadde støtte blant politikere som jeg intervjuet, men også at andre politiske grunner og forklaringer spilte en rolle. Slik sett synes det som regjeringen hadde svært mange forskjellige grunner for sitt valg.
Ved den andre hypotesen har jeg undersøkt hvordan forvaltningen behandlet saken om grønne sertifikater. Mine funn er at Olje- og Energidepartementet og Finansdepartementet var hovedaktører innen forvaltningen. De to departementene har i stor grad brukt samfunnsøkonomiske analyser som hadde som overordnet konklusjon at grønne sertifikater ikke var hensiktsmessige. Mine analyser bygger opp om at samfunnsøkonomisk tilnærming hadde en sentral posisjon i regjeringens valg siden statsminister Jens Stoltenberg selv er økonom og fordi Finansminister Kristin Halvorsen var "bundet" av eget departement.
Ved den tredje hypotesen har jeg undersøkt og analysert hvordan aktører innen kraftkrevende industri påvirket regjeringens beslutning. Mitt funn er at aktører innen kraftkrevende industri argumenterte for grønne sertifikater, men at disse ikke viste spesiell stor interesse. På den andre siden kan det argumenteres for at kraftkrevende industri i sterkere grad ønsket gasskraft og at dette påvirket regjeringens beslutning i saken om grønne sertifikater.