Sammendrag:

Sametingene er to institusjoner som teoretisk sett skal oppfylle samme rolle; arbeide for å fremme samenes posisjon i samfunnet. Likevel er det mange forskjeller mellom institusjonene, både når det gjelder institusjonell utforming og kompetanseområde. Målet med denne masteroppgaven er derfor å belyse disse forskjellene og bidra med en forklaring på hvorfor det er blitt slik. Mens Sametinget i Norge har karakter av å være en politisk institusjon minner det svenske Sametinget mer om en administrativ struktur. Forklaringen på hvorfor sametingene har fått så forskjellige utforming, lener seg på et teoretisk rammeverk basert på historisk institusjonalisme. Innen denne retningen vektlegges viktigheten av å undersøke ulike kontekstuelle bakgrunnsvariabler for å forklare institusjonsopprettelse. En kan derfor anta at forskjeller i disse variablene bidrar til å skape forskjellige institusjoner. Jeg har valgt å se på samisk egenorganisering og mobilisering, historisk-kulturelle forskjeller mellom Norge og Sverige og statlige holdninger som forklaringsvariabler. Det er betydelige variasjoner mellom landene, og jeg vil i denne oppgaven argumentere for at dette kan ha ført til de institusjonelle forskjellene mellom sametingen